Energisystemet status

Den norske kraftforsyningen hadde i 2022 en installert kapasitet på om lag 33 400 MW vannkraft, 4,65 MW fra vind og en produksjon på 146 TWh, hvorav 128,8 TWh kom fra vannkraft, 14,8 TWh fra vind og 2,4 TWh fra varmeⁱ.

Energibransjen i Norge er fragmentert. Den består av mange og små selskaper: ca. 150 nettselskaper, 180 produksjonsselskaper og 100 kraftleverandører.

Kraftmarkedet har vært og er, i endring. Et skille mellom kraftmarkedsaktør og nettselskap er nå i prinsippet gjennomført. Samtidig har flere kraftkonsern etablert egne enheter for forretningsutvikling, og en rekke nettselskaper over tid har slått seg sammen eller er i prosess med andre nettselskap.

Overordnet bilde

Det overordnede bildet av kraftsektoren viser en langsiktig trend med økende effektbehov i kraftnettetⁱ. De siste årene har maksimalt effektuttak økt raskere enn energibruken. Blant annet på grunn av:

• elektrifisering i transportsektoren
• økende interesse for utfasing av fossile energikilder i industrien
• flere bygg
• befolkningsvekst
• stadig flere effektkrevende apparater i husholdningene.

På relativt kort sikt er det planlagt etablering av nye virksomheter som hydrogenproduksjon, landbasert oppdrett, datasentre og batterifabrikker. Dette gir utfordringer for forsyningssikkerheten.

Ettersom kraftnettet må dimensjoneres etter maksimalt effektuttak, gir økning i uttaket behov for svært kostbare investeringer i overføringslinjene. Det vil ta lang tid.

Statnett har anslått et behov for investeringer i transmisjonsnettet på 60-100 milliarder frem til 2030. I NVEs siste rapportⁱ basisscenario legges det til grunn at kraftforbruket forventes å øke fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040. Statnett har på sin side har gått ut med en forventning om et årlig forbruk opp mot 220 TWh i 2050ⁱ.

Vindkraft

Ny nasjonal, regional og lokal produksjon er begrenset. Vedtaket om stopp i konsesjonsbehandling av landbasert vind i 2019 har bremset planer for ny produksjon.

Offshore vind forventes å øke, men det vil ta tid blant annet på grunn av kostnadsnivået. Myndighetene har annonsert tildeling av areal for utbygging av havvind i Norge i løpet av 2023.

Arealene dette gjelder er Sørlige Nordsjø 2, hvor det planlegges bunnfaste vindturbiner, og Utsira Nord, som planlegges med flytende vindturbiner. Hvert av arealene skal bygges ut med inntil 1,5 GW hver.

Det forventes at de første utbyggingene vil ha behov for statsstøtte. Dette på grunn av det høye kostnadsnivået, spesielt på flytende havvind.

Når full kraftproduksjon kommer i drift på Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord vil de ha en samlet installert effekt på 3 GW (målsetningen er på slutten av 2020-tallet). Det vil gi omkring 14 TWh årlig kraftproduksjon.

Ytterligere arealer som skal bygges ut med havvind kartlegges nå av NVE, med forventet rapport levert våren 2023.

Endringer i det norske kraftsystemet

Det norske kraftsystemet er i endring. Fra en sentralisert kraftproduksjon basert på vannkraft, til et større innslag av desentralisert, uregulerbar og fornybar kraft i form av sol og vind.

Noe som forsterker dette bildet er mellomlandsforbindelser og mer utveksling av kraft mot det europeiske systemet. Etterspørselen etter solcelleinstallasjoner er økende, både for privathusholdninger og næringsaktører, antallet solcelleanlegg har tredoblet seg 2021 til 2022 mens installert produksjonskapasitet har doblet seg.

Prisene på teknologi for distribuert produksjon og lagring fortsetter å synke. Samtidig vokser markedet i takt med en urbaniseringstrend, som endrer energi- og effektflyten i systemet.

Dette stiller nye krav til energisystemet på både kort og lang sikt. Primært for effektsikkerheten, som er det dimensjonerende for nettkapasiteten.

Utfordringer som må håndteres:

• flaskehalser i distribusjonsnettet
• ustabil leveringssikkerhet og -kvalitet
• større prisvariasjoner over døgnet

Endringer i det internasjonale kraftsystemet

Internasjonalt endres også energisystemet. EU har oppjustert utslippsreduksjonsmålene for 2030, samtidig som regelverket ble strammet inn.

Dette påvirker CO2-prisen, og dermed også interessen for konvertering av fossile brensler og innsatsfaktorer. I tillegg har krigen i Ukraina påvirket hele energimarkedet i Europa, noe som har økt etterspørselen og prisnivået både på elektrisitet, olje og gass.

Utfordringer

Det er mulig å redusere behovet for nettinvesteringer. Vi kan ta i bruk ny teknologi, automatisere arbeidsmetoder og utvikle nye forretningsmodeller. I tillegg kan eksisterende infrastruktur brukes på nye måter.

Vi ser en økt interesse for innovasjon hos de ledende aktørene i energibransjen. Fleksibiliteten som finnes i systemet blir i dag utnyttet i begrenset grad. Samtidig har reguleringen av nett- og kraftselskap i liten grad lagt opp til omfattende innovasjon.

Bedriftene selv har få økonomiske incentiver blant annet fordi basiskostnader dekkes av nettleien. Prosjekter der markedsaktørene kan bekrefte at teknologien eller forretningsmodellen fungerer under reelle driftsforhold, blir derfor ikke realisert.

Utviklingskostnadene og risikoen vurderes som for stor sett i forhold til gevinsten. Dette har bidratt til en systematisk underinvestering i innovasjon.

Forsyningssikkerhet er et kollektivt gode: Alle vil ha lik nytte av økt forsyningssikkerhet – uavhengig av hvem som bærer kostnadene. Det samme gjelder for innovasjon. Positiv spredningseffekt gjør at flere enn den som bærer kostnadene, tar del i nytten.

Et annet hinder for utviklingen har vært mangel på kunnskap og erfaringer om hvilke teknologier som finnes, og hvilke muligheter som ligger i å ta dem i bruk.

Fleksibilitetspotensialet i energisystemet er stort, men spredt på veldig mange aktører. Tiltak som i sum kan ha stor påvirkning på fleksibiliteten, kan være for små for det enkelte bygg eller den enkelte husholdning. Nye løsninger og forretningsmodeller må til, dersom potensialet skal omsettes i lønnsomme produkter og tjenester.

Veien videre

Enova har derfor initiert støtteprogram og konkurranser. Dette for å:

• bidra til økt innovasjon
• ta ned risiko ved demonstrasjon av nye løsninger
• bidra til gode markedsløsninger for kjøp og salg av fleksibilitet.

Dette er prosjekter som skaper kunnskap til relevante markeder og aktører, og som er viktige for å bygge ned barrierer.

Du finner mer informasjon nedenfor: