Årsberetning for Enova SF 2022

Innledning

Enova SF (Enova) er et statsforetak eid av Klima- og miljødepartementet (KLD). Vi ble stiftet 22. juni 2001, og er lokalisert i Trondheim. Vår viktigste oppgave er å bidra til at Norge når klimaforpliktelsene våre og omstiller oss til et lavutslippssamfunn.

Enova forvalter det såkalte Klima- og energifondet. Klima- og energifondet er et statlig fond, hvor de viktigste finansieringskildene i 2022 er tildelinger over statsbudsjettet og påslag på nettariffen. Hvordan vi forvalter Klima- og energifondet, er regulert gjennom vedtektene, rullerende avtaler med KLD og årlige oppdragsbrev.

Sentrale forhold 2022

2022 er det andre året av fireårsavtalen 2021-2024 med KLD, en avtale hvor målet om reduksjon av klimagassutslipp har blitt spisset. Enova skal støtte de som utvikler ny klimavennlig teknologi, og de som går foran ved å ta det i bruk. Når pris og risiko er redusert, og teknologien har fått fotfeste i markedet, trekker vi oss ut.

Det viktigste virkemidlet vårt er finansiering i form av investeringsstøtte til prosjekter i ulike markeder. I 2022 utgjorde dette 5,4 mrd.kr (2021: 4,5 mrd.kr). Totalt kontraktsfestet vi forpliktelser på vegne av Klima- og energifondet for 5,7 mrd.kr (2021: 4,8 mrd kr), inkludert administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter. Selv om koronapandemien avtok i 2022, har krigen i Ukraina, økte priser og renteheving skapt en uro i økonomien. Vi antok at dette ville påvirke private og bedrifters investeringsvilje, men vi opplever at det fortsatt er stor interesse for å investere i klimaprosjekter. Det kan understøttes av økt investeringsstøtte, og at porteføljen vår av prosjekter leverer godt på formål og styringsparametere, herunder oppnåelse av de måleindikatorer som er satt i fireårsavtalen.

Enovatilskuddet

Å nå klimamålene krever stor omstilling og endring. Her må vi få med oss både privatpersoner og næringsliv, sektor for sektor. Enovatilskuddet, som er tilskuddsordningen vår for husholdninger, har i 2022 opplevd en stor økning i henvendelser og utdelt støtte. I tillegg til videreføring av mange gode tiltak fra tidligere år, har vi i løpet av året også lansert flere nye. Noen av de nye tiltakene som er tatt best imot, er satsingen på smart strømstyring, støtte til kjøp av smarte varmtvannsberedere og elektriske mopeder og motorsykler. Et av tiltakene som har vært med oss over flere år, men som har fått et markant oppsving i 2022, er støtte til solcelleanlegg på norske boliger. Her har antallet støttede prosjekter økt fra 1498 i 2021, til 5291 i 2022. Til sammen har vi støttet solcelleanlegg til husholdninger med 157 mnok i det siste året. For Enovatilskuddet som helhet har vi støttet husholdningene med totalt 285 mnok, fordelt på 15 energitiltak.

Store industriprosjekter

I 2021 så vi en økt satsing på hydrogen – en satsing som har fortsatt inn i 2022. Det ble blant annet i juni gitt 1,12 mrd kr i støtte til etablering av fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen. De fem anleggene fikk til sammen 669 mnok. I tillegg kommer støtte til syv hydrogen- og amoniakkdrevne fartøy. Ved å prioritere støtte til prosjekter som bidrar til teknologiutvikling langs hele hydrogenverdikjeden, ønsker vi å bidra til å ta ned barrierene knyttet til kostnadene for hydrogen som klimaløsning.

Vi arbeider tett med industriaktører innenfor flere bransjer og områder, for å bidra til å redusere punktutslipp, økt bruk av fossilfri energibruk, karbonfangst og produksjon av biogass og biodrivstoff. Innenfor det siste området hadde vi vår største enkeltbevilgning i 2022: Biozin fikk innvilget 506 mnok i investeringsstøtte til produksjon av flytende biodrivstoff.

Mindre prosjekter

Det er ikke kun store industriprosjekter vi gir støtte til. Gjennom året ga vi støtte til en rekke andre lovende teknologiutviklingsprosjekter, i de ulike sektorene Enova har et tilbud til. På veien mot lavutslippsamfunnet er det viktig å støtte bredt mellom sektorer, inkludert de mindre prosjektene. Til sammen kan de ha et volum som gir betydelige bidrag, elle alene introdusere teknologi som kan ha et stort potensial i både norsk og internasjonal sammenheng.

Landtransport

Landtransport utgjør i dag over halvparten av de totale utslippene fra transportsektoren. Vi har derfor over flere år hatt satsinger for å redusere disse utslippene. I 2022 har vi blant annet delt ut prosjektstøtte på nærmere 810 mnok innenfor batterielektriske løsninger på land. Dette favner et bredt spekter av nullutslippsløsninger: alt fra elvarebiler, tunge elektriske kjøretøy og anleggsmaskiner, til hurtigladere for elbil.

Maritim transport

Også innenfor det maritime transportområdet har det vært fokus på økt batterielektrifisering. For å bidra til å styrke den maritime batteriverdikjeden, har vi i 2022 delt ut prosjektstøtte på 809 mnok fordelt på 135 fartøy. Samtidig som vi ser en positiv utvikling av batterier i maritim sektor, må vi for de lange og tunge operasjonene til sjøs, benytte oss av annen teknologi for å komme i mål med overgangen til lavutslippssamfunnet. Her har vi gjennom det siste året støttet flere prosjekter som skal ta i bruk og demonstrere teknologier for nullutslippsdrivstoff.

Energisystemet

Elektrifisering er en nøkkel om vi skal lykkes med å bli et lavutslippssamfunn. Dette medfører økt etterspørsel på strøm fra et marked som allerede er presset på tilgang av energi og begrensninger i kraftnettet. Utnyttelse av eksisterende fleksibilitet hos nettkundene, vil kunne bidra til å redusere noe av dette presset. Enova har her en tredelt satsning som skal bidra til å støtte fleksibilitetsløsninger som bidrar til å legge til rette for raske og effektive utslippskutt. Totalt har vi støttet 263 prosjekter med 217 mnok, med formål om økt fleksibilitet i energisystemet. I tillegg til dette kommer 144 mnok i støtte til to havvindprosjekter.

Tilleggsoppdrag

Gjennom året har vi arbeidet med flere tilleggsoppdrag. Det som har hatt størst oppmerksomhet er administreringen av Energitilskuddsordningen. Formålet med ordningen var å hjelpe energiintensive foretak med å omstille seg (i en overgangsperiode), i lys av de høye strøm- og fjernvarmeprisene. Tilskuddsordningen skulle dekke deler av energiintensive foretaks energikostnader, samtidig som den skulle stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. Totalt er ordningen budsjettert med 2,8 mrd kr. Søknadsfrist for ordningen var i desember 2022, og det ble gitt 3 186 tilsagn på til sammen 2,78 mrd kr. Av dette er 458 millioner gitt som forbruksavhengig støtte, mens resten i hovedsak er tilsagn til energitiltak som vil bli utbetalt etter gjennomføring av tiltakene. Som en del av ordningen er det også bevilget 20 mnok til administrering. Av dette er det er 4,8 mnok, inkl. mva (3,8 eks. mva), kostnadsført i 2022.

Det henvises til Enovas årsrapport for videre informasjon om forvaltningen av Klima- og energifondet, herunder Energitilskuddsordningen.

Organisasjonsutvikling

Gjennom 2022 har vi arbeidet med en videreutvikling av organisasjonen vår. En del av dette arbeidet har bestått i å vurdere organisering av avdelinger opp mot hvordan vi ønsker å arbeide fremover. Både med hensyn til måloppnåelse og hvordan vi skal videreutvikle de interne prosessene. Ett av resultatene fra arbeidet, er opprettelsen av en ny avdeling for digital transformasjon og en ny avdeling for samfunnsøkonomi. Derfor har også toppledergruppen blitt utvidet med to nye direktører.

Redegjørelse for årsregnskapet

Enova mottar driftsinntekter i form av administrasjonshonorar for forvaltning av Klima- og energifondet, som fastsettes av KLD. Samlet administrasjonshonorar i 2022 var 176,5 mnok (eksklusiv mva). Denne rammen dekker ordinær drift av Enova SF, samt administrering av Energitilskuddsordningen. Brutto mottatt tilskudd for sistnevnte var i 2022 4 mnok, men 0,2 mnok av dette er periodisert og vil tas til inntekt i 2023. Øvrige periodiserte prosjektmidler er knyttet til Prosjekt 42.

Driftskostnader er opp 20 mnok (13 %) fra i fjor. Halvparten av denne økningen kommer fra andre driftskostnader og skyldes økte kostnader til drift og vedlikehold av IT-løsninger og innleie av konsulenter i Energitilskuddsordningen. Resten av økningen er økte avskrivningskostnader tilhørende prosjekt 42 og lønnskostnader. Økningen kan til dels tilskrives innleie av konsulenter for å veie opp for manglende interne ressurser. Vi ser også en trend med økte IT-kostnader som følge av generelle kostnadsøkninger i markedet, økt vedlikehold og økning i intern satsing innenfor IT.

Resultat for 2022 viser et overskudd på 11 327 754 kroner.

Selskapets totalkapital per 31.12.21 var 97,7 mnok og sum egenkapital var 47,4 mnok, tilsvarende en egenkapitalandel på 48,5 % (2021: 45,9 %). Likviditetsbeholdning utgjorde 66,9 mnok, noe som anses som god likviditet. Endring i langsiktig gjeld, samt det vesentligste av endring i kortsiktig gjeld, kommer av forskuddsbetalt tilskudd til Prosjekt 42. Det balanseførte tilskuddet vil reduseres og derav inntektsføres i takt med avskrivningskostnader av aktiverte prosjektkostnader.

Risikofaktorer og risikostyring

Enova har etablert en egen policy for risikostyring og internkontroll. Policyen skal understøtte at vi når våre fastsatte mål, samt gi tilstrekkelig sikkerhet for at risiko holdes innenfor de rammer styret mener er forsvarlig.

Enova er eksponert for ulike former for risiko. Risiko vurderes knyttet til utviklingen i de markedene Enova opererer i, omdømme og risiko knyttet til interne forhold. Styret vedtar årlig Enovas risikotoleranse. Denne gir en beskrivelse av den risiko selskapet er villig til å akseptere, og som gir en akseptabel balanse mellom risiko og forventet måloppnåelse innenfor ulike risikoområder.

Risikostyring og internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen vår, og kontinuerlig forbedring er sentralt i alle deler av prosessen. Dette betyr blant annet at risikostyringen er koblet mot målstyring, og skal være en integrert del av løpende rapportering. Risikostyringen i Enova skal sikre en systematisk tilnærming i å identifisere, vurdere og håndtere risiko.

Enova har vurdert finansiell risiko slik den er definert i regnskapsloven, og med dette markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapet er ikke utsatt for disse risikoene.

Arbeidsmiljø og personal

Enova er en kunnskapsbedrift. Vårt fremste aktivum er den enkelte medarbeiders kompetanse, og hvordan vi får nyttiggjort denne gjennom godt samspill kombinert med organisasjonens systemer og prosesser. Vi jobber målrettet for å være en attraktiv arbeidsplass, og søker å underbygge den enkeltes styrker og ønsker om å yte sitt beste. Selskapet skal utøve verdibasert ledelse, og jobbe for at våre verdier (markedsnær, grundig, modig og lærende) skal ligge til grunn i det interne samspillet og i vår kontakt med omverden.

Vi jobber kontinuerlig med å utvikle organisasjonen vår. Det er viktig at vi har en felles målforståelse i alle deler av organisasjonen, og at vi utvikler oss i takt med ambisjonene. Både som individer og organisasjon må vi ha evne og vilje til kontinuerlig å utvikle oss. Enova skal være en innovativ og profesjonell forretningspartner, ha kompetanse til å flytte samfunnet, og være en drivkraft for omstilling. Et godt arbeidsmiljø, og en god organisasjonskultur, vil støtte opp under arbeidet for å nå disse målene, og må derfor være gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet og videreutvikling.

Som en del av arbeidet med oppfølging av våre verdier, og mål for utvikling av organisasjonen Vi utfører årlig en medarbeiderundersøkelse, med en påfølgende pulsundersøkelse, for å følge opp endringer og effekter av tiltak. Medarbeiderundersøkelsen for 2022 viser i all hovedsak stabile og gode resultater. På enkelte tema er det er det variasjon mellom avdelinger. For avdelinger med svakere resultater er det satt i verk flere tiltak, og det arbeides tett sammen med avdelingenes ledere.

Kompetanseutvikling vil alltid være viktig for Enova. Dette gjenspeiles også i medarbeiderundersøkelsene. Dette vil derfor stå høyt i våre prioriteringer for 2023. Som en del av kompetanseutviklingen vil en, i tillegg til unike behov i de ulike nivåer og avdelinger i organisasjonen, ha et spesielt fokus på å utvikle organisasjonen til å bli enda mer datadrevet. I tillegg til system -og prosessutvikling, krever dette en utvikling av den enkeltes kompetanse for hva som kreves og hvilke muligheter som ligger i det datadrevne, samtidig som det også kreves en kulturell modning av hvordan en arbeider i en datadrevet hverdag.

Vi har en policy om at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling eller diskriminering av noe slag, og vi anerkjenner verdien av likestilling og mangfold på arbeidsplassen. Vi har publisert vår likestillingsredegjørelse på våre hjemmesider.

Ved utgangen av 2022 hadde vi 84  fast ansatte medarbeidere. Gjennomsnittsalderen er 45,6 år. Utdannings- og erfaringsbakgrunnen varierer innen mange fagområder. Turnover for 2022 var på 8,5 prosent, som er en nedgang på fem prosent fra fjoråret. Rekrutteringer gjennomført i 2022 har ytterligere styrket Enovas kompetanse innenfor strategisk prioriterte områder. Flere interne søkere har også søkt seg til nye stillinger. Gjennom rekrutteringen har vi styrket spisskompetansen innenfor data, digitalisering og IT, som er viktig for å nå målene om å bli en mer datadrevet organisasjon. Vi har også brukt rekruttering til å styrke kompetansen vår innenfor de ulike markedsområdene. Interessen knyttet til utlyste stillinger har vært høy, noe som bekrefter inntrykket av at Enova er en attraktiv arbeidsplass.

Det samlede sykefraværet for 2022 var på 6,1 prosent. Herav utgjorde sykdom med sykemelding 5 prosentpoeng og egenmeldt sykefravær 1,1 prosent. Det er ikke rapportert om arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2022. Enova er en IA-bedrift og tilrettelegger arbeidssituasjonen for sykemeldte. Arbeidsmiljøutvalget i Enova har avholdt fire møter og én workshop i 2022. Referat fra møtene er tilgjengeliggjort for de ansatte.

Samfunnsansvar

Enova skaper livskraftig forandring. Det innebærer at vi bidrar til varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Vi styrker også forsyningssikkerheten og reduserer utslippene av klimagasser. Vi fremmer også økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive og miljø- og klimavennlige løsninger, og jobber med holdningsskapende arbeid overfor næringsliv og privatpersoner.

Tjenesten «Enova Svarer» opplevde i 2022 en vesentlig økning i antall henvendelser. Til sammen mottok vår svartjeneste 63 076 henvendelser, fordelt på 41 189 fra næringsaktører og 21 887 fra privatpersoner. Dette er en økning på nesten 30 000 sett mot de to foregående årene.

Vi arbeider aktivt med bevisstgjøring rundt våre etiske retningslinjer. Sammen med verdiene våre skal det fungere som en rettesnor i vår atferd. Dette står sentralt i organisasjons- og lederutviklingen. Vi har en aktiv tilnærming til at det vi gjør skal være transparent og åpent, og vi jobber aktivt for et godt ytringsklima i organisasjonen.  Arbeidet med etikk, verdier og psykologisk trygghet være en viktig del av vårt kontinuerlige arbeid med kultur og medarbeidere. Tilsvarende vil vi i våre innkjøpsprosesser stille krav om etisk handel og å unngå sosial dumping. Vi ønsker at våre leverandører har klare klimaambisjoner og tilrettelegger for sosial integrering. Vi ønsker også å tilrettelegge for praksisplasser for personer med spesielle oppfølgingsbehov i samarbeid med NAV.

Enova forsøker å minimere bedriftens påvirkning på det ytre miljø. Våre lokaler i Powerhouse fungerer godt både med hensyn til energibruk og klimaavtrykk.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

For å tiltrekke og beholde dyktige og kompetente medarbeidere er Enova opptatt av å tilby konkurransedyktige vilkår, uten å være lønnsledende. Dette gjelder for alle ansatte uavhengig av organisatorisk nivå.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Enova SF består av tre deler:

Ordinær lønn
Annen godtgjørelse bestående av forsikringer (gruppeliv, reise og ulykke), elektronisk kommunikasjon og èn fri avis.
Pensjon

Ledende ansatte har samme vilkår for godtgjørelser og pensjon som øvrige ansatte i selskapet. Enova SF har ikke avtaler om etterlønn, bonuser eller aksjer og opsjoner.

Styret erklærer at den lederlønnspolitikk og de retningslinjer for lederlønnsfastsettelse som foretaksmøtet 21.06.2021 sluttet seg til, har blitt etterlevd i 2022 innenfor de rammer retningslinjene gir.

Framtidsutsikter

Enovas aktiviteter er rettet mot senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon, i en bredde av sektorer. En markedsendring kan være at en løsning – en teknologi, tjeneste, forretningsmodell eller et system – går fra å være lite lønnsom til å bli mer lønnsom. Men markedsendring kan også bety at man tar viktige steg på veien mot lønnsomhet.

Det er ikke mulig å forutse hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 vil se ut. Det er også vanskelig å forutsi hvor raskt teknologiutviklingen vil skje i de ulike sektorene. Vi er åpne for alle typer teknologiske innovasjon, og avgrenser ikke prioriteringene våre til bestemte teknologiutviklingsløp eller teknologiområder. På den måten sikrer vi fleksibilitet til å kunne bidra til å realisere de store og viktige prosjektene og utviklingsløpene når de kommer. Derfor er også fleksibiliteten som ligger i Enovas avtale med KLD viktig.

Vi arbeider kontinuerlig for å ha en organisasjon som på på best mulig måte kan løse det mandatet vi har fått, og de utfordringer vi står overfor på veien mot lavutslippssamfunnet. En viktig del av organisasjonens arbeid er derfor å stadig utvikle våre medarbeidere, systemer og prosesser. Her vil kompetanseutvikling være en viktig faktor og er noe som fortsatt vil være et prioritert område for oss i det kommende året. Gjennom dette vil vi fortsatt kunne etterleve våre verdier om å være markedsnær, modig, lærende og grundig.

Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger et solid og langsiktig økonomisk grunnlag gjennom vedtektene for Klima- og energifondet og stiftelsesdokumentet for selskapet. Selskapet vurderes å være solid og med god likviditet.