Administrerende direktørs beretning

Vi lever i omskiftelige tider. Fjoråret begynte med full gjenåpning av samfunnet, men vi fikk knapt trukket pusten før Russland gikk til krig mot Ukraina.

Store forstyrrelser i verdenshandelen utløst av pandemien ble forsterket av krig i våre nærområder. Russlands bruk av energi som våpen for å skape splid og ubalanse har blitt en stor utfordring. Norge har blitt en garantist for Europas kraftbalanse.

Samtidig kommer konsekvensene av klimaendringene tettere på oss. Klimaforskningen er entydig: den økte hyppigheten av ekstremvær kan kun forklares med klimaendringene. Når europeiske kjernekraftverk stenges som følge av vannmangel i rekordvarmt sommervær, forrykker det energibalansen ytterligere.

Europa har svart på krisene med samhold og felles tiltak for å sikre tilgang på energi. Enorme ressurser legges på bordet for å opprettholde Europa som en spydspiss for bærekraftig omstilling.

Samtidig høyner USA med svimlende høye summer til grønn industriutvikling. Krisen ser dermed ut til å skyte fart på energiomstillingen.

Det strammer seg til her hjemme også

Også for Norges del skaper ubalansen i energimarkedene utfordringer. Forsyningssikkerheten er anstrengt og tilgangen til fornybar kraft har blitt en knapp ressurs, med høye og sterkt varierende priser.

Samtidig er det anslått at Norge trenger 45 TWh ny, fornybar kraft for å dekke nødvendige elektrifiseringstiltak innen 2030. Mye av dette må dekkes gjennom ny produksjon.

I tillegg til å bygge mer kraft og nett for nå klimamålene, må eksisterende kraft og nett brukes smartere. Flere og smartere systemer for bruk av energi og effekt vil avlaste kraftnettet på kort sikt.

Vi har det travelt med å modernisere kraftsystemet gjennom utvikling av ny teknologi. Enova skal være en viktig bidragsyter i denne moderniseringen.

Noen lyspunkt

Selv i krisetider er ikke alt mørkt. Vi ser et stort tilfang av nye teknologiprosjekter på tvers av sektorer i Norge. Det motiverer og inspirerer.

Produksjon av ny fornybar kraft er et område vi har jobbet med i lang tid og vi ser med forventning frem til økt aktivitet innen havvind. Det vil plassere vårt største prosjekt så langt – Hywind Tampen: verdens største flytende vindpark – inn i en helhet, som både gir svar på vårt eget energibehov, og gir store industrielle muligheter.

Hydrogen trenger både økt volum og teknologiutvikling før produksjon og forbruk blir kommersielt lønnsomt. I 2022 støttet Enova en rekke prosjekter innen maritim sektor for å få i gang verdikjeden for fornybart hydrogen.

I juni gav vi 1,12 milliarder kroner i støtte til etablering av fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen langs norskekysten samt syv hydrogen- og ammoniakkdrevne fartøy. Hystars prosjekt sammen med Equinor for PEM elektrolyseteknologi fikk også støtte fra Enova. Teknologien effektiviserer energibruken i produksjon av hydrogen med opptil 10% og bringer dermed hydrogen nærmere lønnsomhet.

Enova har ansvaret for Norges deltakelse i EUs Innovasjonsfond. Dette er den fremste støtteordningen for investeringer i ny teknologi i EUs klimastrategi. I juli 2022 ble Biozin, som skal produsere avansert biodrivstoff for fly og veitransport, det første norske prosjektet som mottar støtte på hele 75 millioner euro fra fondet. Dette kommer i tillegg til støtten fra Enova. Det er motiverende å se at norske prosjekter hevder seg i konkurranse med de beste i Europa.

I industrien trengs ny teknologi for å redusere utslipp, spesielt i anlegg hvor karbon tilføres som energi eller benyttes som reduksjonsmiddel. Også her har det vært stor aktivitet i 2022.

Inovyns VCM-produksjon har erstattet fossil gass med elektrisitet. Celsa i Mo i Rana reduserer utslippene med 60% ved hjelp av sin nye, hydrogendrevne valseovn. Alt sammen er teknologi som på sikt reduserer energibruken kraftig – også utover Norges grenser. Spredningspotensial er avgjørende for den nødvendige omstillingen vi må gjennom, og derfor en viktig faktor i prosjektene vi velger å støtte.

De høye energiprisene har naturlig nok økt interessen for å gjennomføre energitiltak i bedrifter og private husholdninger. Det ble i 2022 satt rekord i innsendte søknader og besøk på våre nettsider.

Enova ga i fjor støtte til flere prosjekter enn noen gang tidligere. I 2022 støttet vi hele 6 400 teknologiprosjekter, og doblet til 15 000 tiltak i husholdningene, med til sammen 5,7 milliarder i støtte.

Veien videre

For å nå klimamålene må det kuttes mer og raskere i alle sektorer. Elektrifisering er fortsatt det viktigste tiltaket for å kutte utslipp. Det vil kreve effektiv bruk av energien og nettet vi allerede har, i tillegg til det nye som må bygges.

Enova er takknemlige for at et stort antall norske bedrifter ser muligheter i den situasjonen vi står i, og på den måten snur krise og usikkerhet til vekst.

Politikerne heier på de spennende initiativene og gir oss stadig større rammer og utvidet mandat. Det er vi takknemlige for.

Norge og verden står overfor store oppgaver knyttet til klima- og energi. Vi har tro på at ny teknologi er en viktig del av svaret på disse utfordringene. Derfor er det godt å se et stort tilfang av nye spennende teknologiprosjekter og at norske husholdninger ikke er redd for å ta i bruk nye løsninger.

Vi i Enova gleder oss over samarbeidet med alle dere som våger å gå foran.