3.4
Transport overordnet
Transport står for omtrent 30 prosent av klimagassutslippene i Norge, og spiller en viktig rolle når målet er et samfunn med minimalt utslipp. Om vi skal nå dette målet er vi avhengige av utvikling av klimavennlige transportmidler til lands, til vanns og luften – og vi er i full gang.
Transportsektoren står for om lag 30 prosent av utslippene av klimagasser i Norge, og dominerer den andelen av våre utslipp som ikke dekkes av EUs kvotemarked. Utslippskutt her er derfor sentralt for at Norge skal levere på sine internasjonale klimaforpliktelser.
Dersom vi skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, betyr det at transportsektoren nærmest må bli utslippsfri. Skal Norge lykkes med dette, må det legges til rette for mindre transport og bruk av klimavennlige løsninger.
Dersom vi skal nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, betyr det at transportsektoren nærmest må bli utslippsfri. Skal Norge lykkes med dette, må det legges til rette for mindre transport og bruk av klimavennlige løsninger.
3 tiltak for morgendagens Norge
For å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, må prinsipielt disse tre tiltakene iverksettes:
- Redusere transportomfanget.
- Endre transportmiddelbruk i retning av mer klimaeffektive transportformer som kollektivtransport og godstransport på sjø og bane.
- Forbedre teknologien til mer klimaeffektive transportmidler og mer effektiv bruk av transportmidler.
Det største reduksjonspotensialet på kort og mellomlang sikt ligger i å ta i bruk drivstoff og energibærere uten utslipp.
Lette kjøretøy, busser og ferger har i dag en positiv markedsutvikling for nullutslippsteknologi. De utgjør også hovedvekten av persontransporten.
For luftfart, godstransport på vei og skipsfart kreves det derimot en teknologiutvikling. I tillegg må volumet øke, for å forsterke etterspørsel og få ned kostnadene.
Utslipp fra veitrafikk i 2021
Figur 3.4.1
Tallene er oppgitt i prosentandel.
Utslipp fra transport i 2021
Figur 3.4.2
Tallene er oppgitt i prosentandel.
Elektrisk revolusjon
Enova har vært utløsende for flere batteriprosjekter både for landtransport og sjøtransport.
Både på land og til sjøs foregår det en revolusjon – en batterirevolusjon. Utviklingen innen batteriteknologi skjer raskt og er spesielt drevet av det store volumet i etterspørsel av batteri fra personbiler. Enova har vært utløsende for flere batteriprosjekter både for land- og sjøtransport.
Når det gjelder den maritime sektoren finnes det i dag rundt 330 helelektriske eller batterihybride fartøy globalti. I tillegg er det ytterligere 200 i ordrebøkene. Teknologien spres i høy hastighet, og stadig flere fartøy bygges eller tilpasses batterier om bord. I tillegg åpnes fergesamband for konkurranse og etableres med lav- og nullutslippsløsninger gjennom helelektriske eller plug-in-hybride ferger.
Det er et stort potensial for reduksjon av utslipp i sektoren. Helelektriske, ladbare og batterihybride løsninger er installert innenfor både havbruk, fiskeri, oljeservice og cruise. Norsk maritim næring har bygget opp et kompetanseledende klyngemiljø, bestående av aktører som dekker hele verdikjeden.
På rett vei med tungtransport
For tungtransporten har også introduksjonen av elektriske løsninger startet. I løpet av de siste to årene har vi støttet i underkant av 200 elektriske lastebiler og turbusser. Ved utgangen av 2022 var andel i førstegangsregistrerte elektriske lastebiler 7,7 prosent og for langdistansebusser 39 prosent. Og det går i riktig retning – oppover.
Transportsektoren favner bredt, og vårt hovedfokus er på transport til lands og til vanns. Innen luftfart er aktiviteten i Norge begrenset og Enova har så langt ikke hatt noen aktiviteter rettet mot dette segmentet.
Vil du dykke dypere i status og fremtidsutsikter for landtransport og maritim transport?
Luftfart
I vårt langstrakte land er luftfart en viktig transportform. Flere av våre flyruter er blant de travleste i Europa. Norge ligger langt fremme på bruk av batterielektriske løsninger i andre sektorer.
Luftfarten er en næring med strenge sikkerhetskrav og tunge investeringer, og det er ventet at overgangen til lavutslipp vil bli dyr og teknologisk krevende. Men for å bli en bærekraftig næring, må de bytte ut fossilt drivstoff med mer klimavennlig drivstoff
Klimaløsninger for luftfarten
Batterielektriske løsninger kan fungere for mindre fly over kortere avstander.
Hydrogen kan være et alternativ for større fly over korte og mellomlange avstander.
Norske aktører går foran i å utvikle og teste ut mindre batterielektriske fly for korte distanser. Rundt 2030 er det forventet at flere av flyene på norsk kortbanenett er null- eller lavutslippsløsninger.
Interkontinentale flyvninger krever drivstoff med høy energitetthet. Her kan løsningen være bærekraftig, flytende drivstoff.
Norske aktører går foran i å utvikle og teste ut mindre batterielektriske fly for korte distanser. Rundt 2030 er det forventet at flere av flyene på norsk kortbanenett er null- eller lavutslippsløsninger. I perioden 2035-2060 kan en forvente en overgang til null- og lavutslipp også for større fly over lengre distanser.
En overgang til hydrogen og batterielektriske løsninger ligger et stykke frem i tid, og vil kreve investeringer i nye fly og lade-/fylleinfrastruktur. Når det gjelder flytende bærekraftig drivstoff så kan det i stor grad benyttes av eksisterende fly, men her er den høye prisen på drivstoffet en barriere.