3.4.1
Landtransport - Status
Norsk landtransport er en næring med små marginer, men med et stort potensial for å redusere utslipp. Norge går foran, og globalt har vi verdifull erfaring når det gjelder overgangen til utslippsfri persontransport. Vi har mulighet til å ta denne rollen også innenfor tyngre transportmidler, gitt at vi bygger videre på erfaringen og kunnskapen vi har tilegnet oss.
Men hva er statusen for landtransportsektoren per i dag? Det finner du svar på her.
- Veitrafikk
- Godstransport
- Bygge- og anleggsvirksomhet
Veitrafikken står for 18 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge.
Veitrafikk
Veitrafikken står for 18 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. De samlede utslippene fra veitrafikk gikk opp med 17 prosent fra 1990 til 2021. Den gradvise økningen skjedde fra 1990 til 2007 og har siden 2008 stabilisert seg og gått nedover. Nedgangen kan tilskrives økningen i andelen elbiler, mens parallelt har økningen i varetransporten medført økte utslipp fra varebiler og tunge kjøretøyi.
Persontransport
Innen elektrifisering av personbilsegmentet har Norge kommet lenger enn de fleste andre land.
I 2021 var utslippene fra personbiler 4,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjorde 48 prosent av utslippene fra veitrafikken. Ved utgangen av 2022 kjørte 620 000 elbiler på norske veier, og 78.5 prosent av nye personbiler som ble solgt var elbiler. Vi forventer at dette tallet vil øke i årene fremover.
Parallelt med økningen i elbilandel er det også bygget et stort nettverk av ladeinfrastruktur i hele landet. Siden 2015 er det etablert over 5000 nye hurtigladerei for elbil.
Parallelt med økningen i elbilandel er det også bygget et stort nettverk av ladeinfrastruktur i hele landet. Siden 2015 er det etablert over 5000 nye hurtigladere for elbil.
Nasjonal transportplani har som mål at alle nye personbiler som selges i 2025 skal være biler uten utslipp. Prognosene tilsier at det er mulig å nå dette målet, men det vil fremdeles kreve en omstilling.
Nasjonal transportplan har som mål at alle nye personbiler som selges i 2025 skal være biler uten utslipp. Prognosene tilsier at det er mulig å nå dette målet.
Innen to år skal det hentes inn en markedsandel på omtrent 22% av nybilsalget. Dette innebærer at opptaket av nullutslippsbiler må opprettholdes og øke, særlig utenfor sentrale strøk. Videre er det helt nødvendig å tilrettelegge for ladefasiliteter for privatlading, destinasjonslading og lading underveis.
Flere leverandører leverer i dag batterielektriske busser og leddbusser. Markedsopptaket av nullutslippsløsninger er størst blant «bybusser» (klasse 1 busser). I denne klassen er 72 prosent av førstegangsregistrerte bybusser i 2022 gass- eller nullutslipp, og og det har økt hvert år.
Digitalisering og uavhengighet gjør det mulig å bedre koblingen mellom transportmidler, infrastruktur og brukere i et transportsystem. Teknologisk og strukturell innovasjon kan få stor betydning for koordineringen av transportsystemet og gi effekter på blant annet kapasitetsutnyttelse og effektivitet.
Godstransport
I 2020 var utslippene fra godstransport (tunge kjøretøy) i underkant av tre millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer omtrent 34 prosent av de totale utslippene fra veitrafikken.
Det forventes en økning i bruk av transporttjenester i årene som kommer. Befolkningsvekst og velstandsutvikling er sterke drivere for denne veksten.
På det norske veinettet fraktes det omtrent 270 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. I Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 219/1242 er det fastsatt reduksjonsmål for CO2-utslipp. Dette målet innebærer at tunge kjøretøy må slippe ut 15 prosent mindre CO2 i 2025 sammenlignet med gjennomsnittet for nye, tunge kjøretøy registrert i EU (referanseperiode: 2019-2020). Fra 2030 skal kravet økes til 30 prosent.
Dette kravet er bindende for produsenter av busser og lastebiler i det europeiske markedet. Produsenter som ikke klarer å nå målene vil få økonomiske sanksjoneri. Dette gir sterke insentiv til produksjon av nullutslippskjøretøy.
Den elektriske andelen av nyregistrerte varebiler økte fra om lag to prosent i 2015 til 23.9 prosent i 2022. Dette er en kraftig oppsving, og er særlig knyttet til etterspørselen etter nullutslipps varetransport i byene.
I 2020 ble det registrert 16 lastebiler med nullutslipp i Norge. Ved utløpet av 2022 har tallet økt til 438 kjøretøy. Enova ga i 2022 støtte til 262 elektriske lastebiler som vil registreres i løpet av kommende år.
Vi er i en tidlig fase av markedsutviklingen for opptak av elektriske kjøretøy innen tungtransporten – med sterke internasjonale drivere. Hydrogen kan også være en aktuell løsning for lastebiler for langtransport framoveri.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Transport av byggematerialer, utstyr, anleggsmaskiner, masser og avfall representerer den nest største utslippsposten fra byggeplass. Denne transporten foregår i dag hovedsakelig med dieseldrevne kjøretøy, men man ser også en økende bruk av biodiesel.
I motsetning til personbiler, er markedsopptaket av tunge elektriske anleggsmaskiner forholdsvis lavt. Vi har gitt tilsagn om støtte til om lag 110 elektriske anleggsmaskiner som er forventet realisert i markedet innen to år. Av disse er det flest gravemaskiner og hjullastere.
For 2017 ble det estimert et utslipp på i underkant av 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter for ikke-veigående maskineri. For en videre økning av elektriske anleggsmaskiner i det norske markedet, må teknologien bli tilgjengelig for serieproduksjon fra de internasjonale produsentene. Full elektrifisering forutsetter i tillegg en helt ny energiinfrastruktur på byggeplassen som gjør det mulig å lade og drifte flere utslippsfrie anleggsmaskiner.
En helt utslippsfri bygge- eller anleggsplass er per i dag kun testet i liten skala i de største byene. Det er derfor avgjørende å få teste det i større skala for å sette fart på markedsutviklingen.
Utslippstallene for Norge er basert på estimater. Det er derfor knyttet usikkerhet til datagrunnlaget.