Flytende havvind – stort potensial for fornybar kraft
Havvind har gjennom de siste par årene fått stor oppmerksomhet både nasjonalt, i Europa og globalt. De økende ambisjonene kommer sammen med en økende bevissthet omkring behovet for store mengder fornybar kraftproduksjon dersom verden skal lykkes med utfasing av fossil energi.
Status
Norske myndigheter har i løpet av det siste året konkretisert Norges ambisjoner for utbygging av havvind.
Målsetningen er å tildele arealer for utbygging av 30 GW havvind innen 2040.
Dersom dette målet nås, vil det gi en fornybar kraftproduksjon på omkring 135 TWh per år.
Norge produserer i dag omkring 150 TWh årlig.
Figur 1
Europeiske myndigheters kvantifiserte målsetninger for havvindutbygging (bunnfast og flytende) Kilde: Menon Economics. Merk at enkelte land ikke har oppgitt ambisjon per 2050, men tidligere år: * Innen 2045. ** Innen 2040. *** Innen 2030.
Vår rolle
Vi har i flere år hatt en sentrale rolle innenfor vindkraft. Først gjennom utbygging av landbasert vindkraft. Senere innenfor teknologiutvikling for havvind.
I Stortingsmelding 36 (2020-2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurseri» pekes det på Enova som et hovedverktøy for å skape fremtidig verdiskaping knyttet til havvind.
Landbasert vindkraft var ett av Enovas første hovedmål. Det skulle realiseres vindkraftprosjekter tilsvarende 3 TWh med støtte fra Enova.
Målet ble nådd og fra 2013 overtok en markedsbasert ordning med elsertifikater finansieringen av nye prosjekter.
Enovas rolle innen havvind ble bekreftet i 2007, da Enova gjennomførte en potensialstudie knyttet til havenergi i Norgei og samme år innvilget støtte til Hywind Demo-prosjektet.
Potensialstudien viste behov for utvikling, særlig knyttet til teknologi. De tekniske utfordringene for offshore-vind som ble identifisert, var i grove trekk knyttet til optimalisering av fundamenter, produksjons- og installasjonsmetoder, enkelte komponenter for bedre å tåle marint miljø, drifts- og vedlikeholdskonsepter.
En flytende havvindinstallasjon består av flere komponenter som utgjør en helhet. Komponentene leveres fra ulike leverandører og må passe sammen i henhold til en rekke stedsavhengige forhold og spesifikasjoner.
Foruten geografisk plassering vil vindforhold, bølgehøyde, bunnforhold, dybde, sammenstillingsmuligheter, adkomst, driftsmodus, samt nett og avsetningsmuligheter være avgjørende.
Teknologileverandører som har engasjert seg innen flytende havvind jobber på flere fronter, blant annet:
- Vindturbin (WTG)
- Flytefundament
- Forankring
- Kraftkabel
- Lagringsteknologier
- Automasjonsteknologier inklusive digitalisering (digitale tvillinger)
- Fartøy (adkomst og service)
- Installasjons- og servicemetode
- Havneområder (transport og logistikk)
Foruten utvikling av overordnede konsepter for utbygging av havvind og sine ulike sammenstillinger av teknologielementer, vil utviklingen på alle enkeltkomponenter bidra til den videre teknologiutviklingen og -spredningen.
Flytefundamenter samt teknologi for reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader og for fleksibel utnyttelse av kraften er elementer der store steg kan tas for kostnadsreduksjon.
Globale leverandører står for kontinuerlig utvikling av turbinene. Oppskalering av størrelse er her spesielt i fokus.
Fremtidsutsikter
Norsk leverandørindustri og olje- og gassnæringen har verdensledende kompetanse på sine områder. Dette gjør at norske aktører er godt posisjonert for å levere teknologi og produkter til et voksende marked innen havvind, både nasjonalt og internasjonalt.
Høsten 2022 ble de første vindturbinene på Hywind Tampen-prosjektet installert. Når kraftleveransene kommer i gang, vil Hywind Tampen være verdens største flytende havvindpark!
Dette banebrytende prosjektet bygges og realiseres av Equinor, med støtte fra Enova.
I 2023 vil Regjeringen utlyse og tildele de første arealene for utbygging av store havvindparker i Norge. Sørlige Nordsjø 2 er et område som planlegges utbygd av én aktør med bunnfaste vindturbiner med en samlet effekt på 1,5 GW.
Utsira Nord planlegges utbygd med flytende havvind, med en samlet effekt på inntil 1,5 GW fordelt på flere utbyggere. Totalt vil man fra disse 3 MW installert effekt i havvind få en årlig kraftproduksjon på omkring 14 TWh.
Figur 2 Anslag på kostnader (LCOE) i øre/kWh for ny kraftproduksjon i Norge i 2021 (søyler) og 2030 (gule streker). LCOE står for Levelized Cost of Energy, og viser den gjennomsnittlige reelle kraftprisen et kraftverk trenger for å dekke kostnadene over levetiden. Det er benyttet 6 pst. kalkulasjonsrente. Kilde: Stortingsmelding 36 (2020-2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser»
Sammen med effektivitetsforbedringer ved storskala utbygging, er videre teknologiutvikling avgjørende for at flytende havvind skal bli kommersielt konkurransedyktig.
Når man samtidig vet at omkring 80 % av verdens vindressurser til havs er i områder som er for dype for bunnfast havvind, synliggjør det viktigheten av å redusere kostnadene for flytende havvind for å kunne produsere store mengder fornybar kraft på kommersielle vilkår.
Bunnfast havvind er i ferd med å komme ned i kostnadsnivå som gjør teknologien konkurransedyktig, mens flytende havvind har fortsatt et stykke å gå.
Det er kostnadskrevende utviklingsløp som må til, men det forventes en rask kostnadsutvikling og reduserte energikostnader (LCOE – Levelized Cost of Energy) gjennom demonstrasjon og oppskalering av flere teknologier.
Med virkemidler rettet mot de ulike delene av flytende havvindteknologi, kan flere teknologiprosjekter innenfor flytende havvind realiseres. Og gjennom økt volum av havvindinstallasjoner og stegvis læring og utvikling, forbedres kvalitet og levetid på teknologiene. I sum bidrar dette til å senke energikostnaden og gjøre havvind til en konkurransedyktig ressurs.