Rapportering på Klima- og energifondet 2022

Formålet vårt er å bidra til to ting: at Norge når klimaforpliktelsene sine, og at vi omstiller oss til et lavutslippssamfunn. Omstillingen krever tøffe tak og et bredt spekter av virkemidler. Virkemiddelapparatet vårt favner flere støtteordninger til næringslivet og private husholdninger. Aktivitetene retter vi mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Målet er å oppnå varige markedsendringer, slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket på sikt.

Klimaloven stadfester Norges klimamål for 2030 og 2050. Loven, som utgjør rammene for norsk klimapolitikk, har som mål at utslippene i 2050 skal reduseres med 90- 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. For 2030 er målet å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet går ikke raskt nok – til tross for generelle virkemidler for forskning- og utvikling (FoU), innovasjon, lover og reguleringer, skatter og avgifter. Derfor er Enova satt opp som et virkemiddel. Først og frem for at det skal gå raskere fra FoU til en løsning kan introduseres i markedet, men minst like viktig: for at vi raskere når et volum som gir konkurransekraft. Rollen vår er å løse opp i markedssvikt og barrierer i denne fasen, altså senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsutvikling.

Utvikling av nye teknologier og markeder er sentralt ved omstillingen til et lavutslippssamfunn. På mange områder er Norge allerede langt fremme. Støtte til å utvikle og ta i bruk nullutslippsløsninger i Norge vil bidra til at løsninger som kutter utslipp blir billigere og tas i bruk globalt.

De store og helt nødvendige utslippskuttene fram mot 2030 og 2050 kommer først når markedsendringen har skjedd, og løsningene som trengs er lønnsomme. Enten de blir det av seg selv, eller i kombinasjon med skatter og avgifter, lover og reguleringer.

De ambisiøse nasjonale klimamålene mot 2030 har gitt oss en klar marsjordre: det haster med å realisere betydelige utslippsreduksjoner i alle sektorer for at vi skal kunne oppfylle våre nasjonale klimamål og våre internasjonale utslippsforpliktelser. Å bidra til å stimulere utbredelsen av teknologier og løsninger som er ferdig utviklet rent teknologisk, men som ennå er markedsmessig umodne, er en sentral oppgave for oss. Lykkes vi med dette vil det være viktige bidrag til 2030-målene.

Samtidig må vi erkjenne at målet om et fremtidig lavutslippssamfunn også krever utvikling av teknologiske løsninger som per i dag ikke er klare for markedet. Derfor er det viktig at vi også holder fast i den tålmodigheten og risikoviljen som kreves i det langsiktige teknologiløpet mot 2050. Dette er teknologiutvikling som kanskje ikke medfører kortsiktige utslippsreduksjoner, men som bidrar til langsiktig robusthet i et norsk lavutslippssamfunn. Mange av disse løsningene kan ha et globalt potensial, og samtidig bidra til å ruste norsk industri og næringsliv for framtidens krav.

I 4-årsperioden 2021-2024 ligger det en årlig bevilgning over statsbudsjettet til Klima- og energifondet på minimum 3,3 milliarder norske kroner. Dette beløpet inkluderer en forventet årlig inntekt fra påslaget på nettariffen på 690 millioner kroner. En tilleggsavtale som ble undertegnet i 2022, innebærer en økning i midlene som tilføres Klima- og energifondet på 750 millioner kroner per år i perioden 2022-2024. Fondets faktiske inntekter tilført i 2022, inkludert renteinntekter, beløp seg til 4,1 milliarder kroner (se figur 2.2.2.1).

Enova kan også disponere ubenyttede midler som er overført fra tidligere år, samt midler tilbakeført fra kansellerte prosjekter. I 2022 utgjorde disse postene henholdsvis 2,6 og 0,9 milliarder kroner. I 2022 hadde vi derfor en samlet ramme på 7,6 milliarder kroner til disposisjon. I tillegg har vi hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Klima- og energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakten.

Finansieringen av Klima- og energifondet gir både markedsaktører og Enova forutsigbarhet i det langsiktige arbeidet med å realisere omstillingen mot lavutslippssamfunnet.

Muligheten til å overføre ubenyttede midler fra ett år til det neste er en styrke ved Klima- og energifondet. Det gir en fleksibilitet som er spesielt viktig for store, kapitalkrevende enkeltprosjekter. Dette er prosjekter hvor vi ofte er i tett dialog med aktørene lenge før en søknad er klar, og hvor det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når prosjektene er klare for vedtak om støtte. Større energi- og klimaprosjekter har ofte lang utviklingstid. Muligheten til å overføre midler gir prosjektene en trygghet om at tidspunktet for søknad og vedtak ikke påvirker utfallet av saksbehandlingen.

Av den totale disponible rammen vår på 7,6 milliarder kroner, ble det i 2022 inngått forpliktelser til prosjekter på 5,7 milliarder kroner. Det innebærer at 1,8 milliarder kroner overføres til 2023.

Figur 2.2.2.2 viser forventet akkumulert utvikling i disponible midler, sammen med faktisk disponerte midler, for inneværende avtaleperiode (2021-2024). Det forventes at vi vil kunne disponere vel 22 milliarder kroner til støtte av klimatiltak i denne perioden.

*) Midler frigjort fra kansellerte prosjekter vedtatt i tidligere avtaleperioder.

Bidrag og støtte i 2022

Av Enovas totale disponeringer over Klima- og energifondet i 2022, er totalt 5,4 milliarder kroner tildelt mer enn 6 300 enkeltprosjekter innen offentlige og private virksomheter, og vel 15 400 tiltak i norske boliger (tabell 2.2.2.1 og 2.2.6.1). Disse prosjektene er forventet å utløse kapital i størrelsesorden 14 milliarder kroner fra markedet. Dette vil i sum gi en samlet investering på om lag 19 milliarder kroner som følge av prosjekter vedtatt i 2022.

Transportsektoren

I 2022 ble det gitt støtte på om lag 2,9 milliarder kroner til 5 600 prosjekter innen transportsektoren. Av de totale disponerte midlene utgjorde dette 53 prosent. Det høye antallet transportprosjekter er i stor grad en følge av støtteordningen til kjøp av elektrisk varebil under Nullutslippsfondet (lansert i 2019). Den betydelige andelen midler tildelt tiltak innen transport, reflekterer også at denne sektoren er den som har størst potensial for å gjennomføre klimatiltak utenfor kvotepliktig sektor.

Transportprosjektene utgjør nær 69 prosent av de totale utslippsresultatene i 2022, og bidrar også godt med resultater innenfor energi og innovasjon.

Industriprosjekter

Det ble innvilget 1,8 milliarder kroner i støtte til 154 industriprosjekter i 2022, noe som utgjorde 33 prosent av den totale støtten. Industriprosjektene som er støttet i 2022, bidrar spesielt godt på målindikatoren for utløst innovasjonskapital. Sektoren bidrar også betydelig til utslippsresultater.

Energisystemet

I 2022 ble det gitt støtte på 249 millioner kroner til 255 prosjekter som bidrar til videreutvikling av energisystemet. Dette utgjorde vel 4 prosent av totalt disponerte midler. Støtte til fjernvarmeprosjekter bidrar til styrking av Norges forsyningssikkerhet ved å redusere effektuttaket fra strømnettet på de kaldeste vinterdagene.

Tjenesteyting og sluttbruk

Innen Tjenesteyting og sluttbruk har vi støttet 15 768 prosjekter med 492 millioner kroner, som utgjorde 9 prosent av Klima- og energifondets disponeringer i 2022. Dette inkluderer 15 456 tiltak støttet med 285 millioner kroner over Enovatilskuddet, som er et viktig virkemiddel rettet mot boligeiere. Enovatilskuddet spiller en sentral rolle i å skape et bredt engasjement og fokus på gjennomføring av energi- og klimatiltak.

Ut over Enovatilskuddet har hoveddelen av midlene innen Tjenesteyting og sluttbruk gått til programmene Kartleggingsstøtte for borettslag og boligsameier (54 millioner kroner) og Pilotering av nye energi- og klimateknologi (24 millioner kroner). Prosjekter knyttet til kartlegging og prosjektering for ombruk av materialer og fleksibilitet i bygg, er støttet med nær 29 millioner kroner.

Øvrige aktiviteter

Om lag 300 millioner kroner er knyttet til årlig administrasjonshonorar til Enova SF for forvaltningen av Klima- og energifondet og avtalefestede aktiviteter.

4-årsavtalen vår med Klima- og miljødepartementet fastsetter to målindikatorer for å vurdere måloppnåelse: 1) utslippsresultater og 2) innovasjonsresultater.

Utslippsresultater og innovasjonsresultater

2022 var nok et krevende år for det norske samfunnet. Mange virksomheter og husholdninger opplevde hverdagen som svært utfordrende. For Enova har likevel aktiviteten i hovedsak vært innenfor det normale, og den resultatmessige uttellingen har vært tilfredsstillende.

Enova investerer i prosjekter som, ut fra det vi vet i dag, best mulig stimulerer til ønskede markedsendringer. I 2022 hadde vi nær 7,6 milliarder kroner til rådighet, og har totalt gitt støtte på 5,4 milliarder kroner til vel 6 300 prosjekter. I tillegg kommer vel 15 456 tiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet.

I styringsavtalen vår benyttes bestemte målindikatorer for å vurdere måloppnåelsen. Avtalen for perioden 2021-2024 angir følgende nivå på målindikatorene:

• Utslippsresultater tilsvarende 1,3 millioner tonn ikke-kvotepliktige CO2-ekvivalenter
• Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 10 milliarder kroner

I 2022 har vi resultatført 0,62 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsresultat, og 8,3 milliarder kroner i utløst innovasjonskapital (se tabell 2.2.3.1). Med utgangspunkt i mål satt i gjeldende styringsavtale (2021-2024), er utslippsresultatet over forventning. Innovasjonsresultatet ligger svært godt an og ligger allerede ved utgangen av 2022 over nivået for målindikatorer. Samlet sett vurderer Enova at resultatene i 2022 er gode.