Aktiviteter og prosjekter

Aktivitetsoversikt 2022

Tabell 2.2.6.1 viser en oversikt over hele søknadsmassen i 2022. Vi mottok totalt 28 050 søknader. Av disse ble 21 802 prosjekter gitt støtte. På kartet under kan du se den geografiske fordelingen av støttede prosjekter.

I enkelte tilfeller og år kan det være flere vedtak enn søknader på et program. Dette skyldes at søknader som mottas i slutten av ett år, kan bli ferdigbehandlet først året etter.

Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker:

• Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes.
• Prosjektene er for dyre til at de kan støttes.
• Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte.
• Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Enovatilskuddet

I 2022 støttet vi 15 456 prosjekter innen Enovatilskuddet. El-produksjon fra solcelleanlegg var det klart mest populære enkelttiltaket, med 34 prosent av alle støttede prosjekter. Tiltak innen smart strømstyring, inkludert smart varmtvannsbereder, utgjør 28 prosent av prosjektene (se figur 2.2.6.3). Vi merker oss også at tilbudet om støtte til elektrisk moped og motorsykkel, har gitt bra respons – med 1072 tilskudd (7 prosent).

Vi ser en viss nedgang i antall tiltak knyttet til de typiske bygningsmessige installasjonene.

Det mest omfattende og energibesparende enkelttiltaket er energioppgradering av bygningskroppen. I 2022 ble det utbetalt 409 slike tilskudd. Dette er en nedgang på 10 prosent sammenlignet med 2021.

Landsdekkende informasjonstjenester

Enova tilbyr rådgivning til både næringslivsaktører og privatpersoner, først og fremst i forbindelse med informasjonsinnhenting tidlig i en beslutningsfase, eller i selve søknadsprosessen. Rådgivningen skjer på nettsiden Enova.no og gjennom svartjenesten «Enova Svarer».

Aktiviteten i «Enova Svarer» har i 2022 vært preget av høye energipriser og stor mediedekning av dette. I 2022 økte trafikken med 83 prosent sammenlignet med 2021. Vi registrerer en stor økning i antall henvendelser fra både privatpersoner og næringsaktører.

Den største økningen blant næringsaktørene skyldes den ekstraordinære «Energitilskuddsordningen» (rundt 4 500 henvendelser). Blant privatpersoner er det forbrukersatsingen gjennom Enovatilskuddet, kombinert med høye strømpriser, som har gitt høy trafikk, spesielt siste halvår av 2022.

Støtteordningen «smart strømstyring» og økt støtte til solcelleanlegg har truffet godt i markedet. Interessen for energirådgivning og oppgradering av egen bolig har også bidratt mye til den høye aktiviteten. Henvendelsene skjer oftest per telefon, men det er også et betydelig antall henvendelser ved bruk av e-post og chat.

Energimerkeordningen

Enova fikk i 2016 ansvar for å forvalte IT-systemet for energimerking av bygninger («Energimerkesystemet»), samt å analysere og foreslå videre utvikling av energimerkeordningen for bygninger. Videreutvikling som kan gjøres innenfor gjeldende forskrift er gjennomført, og et forslag om endringer som krever forskriftsjustering, ble i 2019 overlevert Olje- og energidepartementet som forvalter forskriften.

Blant annet er metodikken for behandling av ulike energiformer foreslått endret. Dette samsvarer med ansvaret vårt for å finne gode løsninger for et effektivt energisystem.

I 2022 lanserte vi et nytt IT-system som legger bedre til rette for deling av data. Dette vil komme blant annet banker til nytte som vil få tilgang til data fra Energimerkesystemet. Dette gir dem grunnlag for tildeling av grønne lån, og annet arbeid med utvikling av grønn finansiering.

Registreringsløsningen for privatpersoner har også blitt forbedret. Ny IT-løsning er utformet, med hensyn til å ta inn endringer som følge av foreslåtte endringer i energimerkeforskriften. Ny beregningsmodell og ny utforming av energimerke og energiattest vil bli tatt inn i det nye IT-systemet. Olje- og energidepartementet har varslet at arbeidet med ny forskrift vil bli ferdigstilt i 2023.

EUs innovasjonsfond – første store norske prosjekt

Enova har fått i oppdrag å være nasjonalt kontaktpunkt for EUs innovasjonsfond i Norge. EUs innovasjonsfond er den fremste støtteordningen for investeringer i ny teknologi i EUs klimastrategi. Ordningen er finansiert gjennom EUs klimakvotesystem (EU ETS), som Norge deltar i. Innovasjonsfondet støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner og er i tråd med EUs klimamål mot 2050.

Enova tilbyr støtte til norske søkere til EUs innovasjonsfond på ulike måter: via økonomisk støtte, gjennom overordnet veiledning, og prosjektspesifikk rådgivning. I 2022 utbetalte vi «prosjektetableringsstøtte» på inntil 500 000 kroner per prosjekt til 8 norske prosjekter som søkte EUs innovasjonsfond. Av i alt 138 søknader i utlysningen for store prosjekter i 2022, var 9 prosjekter fra Norge. Flere av de norske prosjektene mottok gode evalueringsresultater, mens det var Biozin som gikk topps blant de norske prosjektene til tildelingsrunden.

Høsten 2022 oppdaterte vi tilbudet til norske søkere til EUs innovasjonsfond. Med utgangspunkt i erfaringene fra året før, styrket vi den prosjektspesifikke rådgivningen i retning av å støtte aktørenes beslutninger om å søke i utlysningen med frist i mars 2023. Blant annet fikk den nye webinarserien «Enova EU Innovation Fund Academy» god oppslutning blant markedsaktørene.

Nytt av året er også EUs plan for utfasing av russiske fossile brensler (REPowerEU), Dette legger føringer for utlysningen for store prosjekter i 2022-23. Utlysningen er rekordstor med 3 milliarder euro i budsjett, og egne «tematiske vinduer» for prosjekter innen elektrifisering og bruk og produksjon av hydrogen i industrien, produksjon av komponenter, og mellomstore pilotprosjekter, foruten fondets «generelle» åpning for relevante prosjekttyper.

Vi følger utviklingen i fondet tett, både med tanke på fondets virkemåte og utviklingen av fondets funksjon i ny EU-politikk.

EUs innovasjonsfond støtter innovative demonstrasjonsprosjekter i kommersiell skala, innen:

• fornybar energiproduksjon
• energilagring
• produksjon av komponenter for energiproduksjon og -lagring
• CO2-håndtering
• innovasjon i kvotepliktig industri.

Det anslås at EUs innovasjonsfond vil tildele 30 milliarder euro frem mot 2030 (anslagsvis 300 milliarder kroner). Størrelsen på fondet avhenger av kvoteprisen i EU ETS (EU Emissions Trading System) Fondet har årlige utlysninger for små og store prosjekter. I forslaget til styrket klimapolitikk mot 2030 («Fit for 55») foreslår EU-kommisjonen en utvidelse av EU ETS og av fondets virkeområde, samt nye typer virkemidler for prosjektfinansiering.

IPCEI – Important Project of Common European Interest

Enova forvalter Norges deltakelse i et europeisk samarbeid om utvikling av hydrogenteknologi. Hydrogen kan bli en nøkkelfaktor i arbeidet med å nå klimamålene og som grunnlag for ny verdiskaping i Norge. Vi har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger, men Norge trenger ikke å finne de gode løsningene alene. Ved å koble oss på Europas hydrogensatsing, kan vi både sette fart på utviklingen, og gi norske bedrifter en god mulighet til å øke kvaliteten på sine prosjekter.

I 2020 fikk vi ansvaret for å forvalte Norges deltagelse i den europeiske satsingen på forsknings- og industrisamarbeid (IPCEI) innen hydrogen. IPCEI er store innovasjonsprosjekter som ofte innebærer stor risiko. For å kunne realiseres, krever disse ofte en koordinert innsats og grenseoverskridende investeringer fra offentlige myndigheter og industrier i flere medlemsland. I september 2022 godkjente ESA tildelingen fra Enova, til to norske IPCEI-prosjekter. Det er ikke offentliggjort noen ny utlysning for IPCEI hydrogen.

Tilleggsoppdrag

Enova har under året fått flere tilleggsoppdrag som går utenfor det opprinnelige mandatet. Disse omfatter 1) «Støtteordning for ladeinfrastruktur for elbil», 2) «Støtteordning til kommunale utleieboliger» og 3) «Energitilskuddsordningen».

1) Støtteordning til kommunale utleieboliger

I 2022 fikk vi et særlig oppdrag om å iverksette en ordning på 100 millioner kroner, til energitiltak i kommunale boliger. Støtteordningen hadde som formål å motivere kommunene til å fremskynde investeringer i tiltak som reduserer leietakernes energikostnader. Ordningen var rettet mot kommunens investering i eksisterende utleiebygg – som leies ut til privatpersoner og som eies av kommunene selv.

I denne ordningen kunne kommunene få støtte til 9 forhåndsdefinerte energitiltak som reduserer årlige energikostnader gjennom redusert energibehov eller fornybar energiproduksjon.

Norske kommuner viste stor interesse for støttetilbudet. Søknadsfristen var i slutten av oktober, og det kom inn 325 søknader på til sammen ca. 595 millioner kroner i søkt støtte. Søknadene som kunne levere flest kilowatt timer per støttekrone, ble prioritert.

Det ble innvilget støtte til i alt 63 ulike prosjekt i 17 kommuner – på til sammen 102 millioner kroner. Energitiltakene som det er gitt støtte til, vil gi mindre energibruk og på sikt lavere energiregninger for beboerne i disse boligene. Prosjektene skal gjennomføres innen 2025.

Responsen bekrefter et uforløst potensial for energioppgradering i kommunale boliger. Husbanken lanserer i 2023 en støtteordning til samme formål, og kommuner som ikke fikk støtte av Enova i 2022 vil kunne søke Husbanken i 2023.

2) Støtteordning for ladeinfrastruktur for elbil

I starten av januar 2022 fikk vi et tilleggsoppdrag om å støtte flere ladestasjoner med ekstra midler på 100 millioner kroner. Vi gjennomførte derfor et dialogmøte med bransjen i slutten av januar, og lanserte i april et støtteprogram for å tette de siste hullene i ladekartet. Det ble lagt vekt på objektive og transparente kriterier, der det var enkelt å søke om støtte og raskt for Enova å rangere søknadene.

Søknadsfristen var i slutten av mai, og i slutten av juni kunngjorde vi at 70 ladestasjoner fikk innvilget støtte. De 70 ladestasjonene bestod av 58 nye hurtigladere, 11 normalladere i områder uten fast veiforbindelse, og en normallader ved fjellovergang.

Et viktig prinsipp for tildelingen var at markedet ikke skulle forstyrres, og områder som kvalifiserte for å konkurrere om støtte, måtte være minst 25 km fra allerede etablerte hurtigladere.

Kommuner som manglet hurtiglader hadde en fordel i konkurransen, ved at avstandskravet for disse kommunene var redusert til 15 km. Selv om Norge også før denne konkurransen hadde Europas best utbygde infrastruktur for lading av elbiler, manglet 70 kommuner et offentlig tilgjengelig ladetilbud. Dette tallet reduseres nå til 15 kommuner, hvor det i åtte av disse kommunene ikke kom inn søknad i konkurransen.

Enova har vært statens virkemiddel for å støtte etablering av ladeinfrastruktur for lette kjøretøy. Men først og fremst i en tidlig fase, der det er behov for offentlig støtte siden utviklingen ikke ville skje på kommersielle vilkår. Målet vårt har vært å stimulere til flere elbiler i hele Norge gjennom å etablere et kritisk minimum av ladestasjoner. Med denne tildelingen mener vi at dette målet er nådd for ladeinfrastruktur for elbil.

3) Energitilskuddsordningen

Enova fikk i 2022 oppdrag av Klima- og miljødepartementet å administrere Energitilskuddsordningen. Oppdraget vi ble tildelt kommer i tillegg til Enovas ordinære oppgaver, og går utenfor styringsavtalen med Klima- og miljødepartementet.

Formålet med Energitilskuddsordningen var å hjelpe energiintensive foretak i en overgangsperiode. Altså med å omstille seg i lys av de høye strøm- og fjernvarmeprisene. Tilskuddsordningen skulle dekke deler av energiintensive foretaks energikostnader, samtidig som den skulle stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. Det overordnede målet for ordningen var å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet.

Ordningen ble budsjettert til totalt 2,8 milliarder kroner. Vi ga opptil 5 millioner kroner i støtte til hvert energiintensive selskap. Vilkåret var gjennomføring av energikartlegging, i tillegg til forpliktende gjennomføring av energitiltak.

Budsjetterte kostnader til Enovas administrasjon av ordningen, 20 millioner kroner, skal dekkes av ordningens ramme. Dette inkluderer all administrasjon fra etableringen i 2022, frem til ordningen avsluttes med en intern evaluering tidlig i 2025. I 2022 ble det kostnadsført 4,8 millioner kroner, inkl. mva, til administrering av ordningen.

Ordningen ble etablert i løpet av svært kort tid. Proposisjonen som beskriver ordningen, ble vedtatt i Stortinget 27. november 2022. Forskrift ble endelig fastsatt etter endringer, 24. november 2022. Enova tok imot søknader fra samme dag. En forutsetning for at vi kunne utarbeide en ordning så raskt, var at den var tillitsbasert (med kontroll i form av stikkprøver). Totalt mottok vi 3 338 søknader, og vi ga 3 186 tilsagn på totalt 2 780 millioner kroner. Av dette er 458 millioner forbruksavhengig støtte. Midlene ble utbetalt før jul 2022, sammen med 12 millioner kroner til delvis dekning av søkerens kostnader til revidering av søknaden. Totalt 2 310 millioner kroner av tilsagnene er til dekning av kostnader til energitiltak. Dette blir utbetalt basert på sluttrapportering av gjennomføring av tiltakene.

Virkemiddelapparatet – samarbeid for raskere omstilling

Norges omstilling til lavutslippssamfunnet vil kreve en rask omstillingstakt og disruptive innovasjoner. Slike krevende innovasjonsløp forutsetter et virkemiddelapparat som er sømløst og godt koordinert. Formålet med et virkemiddelsamarbeid er mer helhetlig virkemiddelbruk på på tvers, slik at Norge raskest mulig kan nå sine klimamål og omstille seg til et lavutslippssamfunn. Det er store forventninger om økt virkemiddelsamarbeid for å sikre omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Enova har derfor inngått avtale om «Grønn vekst» med Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova for perioden 2021-2025. Samarbeidet skal gi merverdi gjennom å utnytte organisasjonenes styrker og roller for å oppnå forsterket og målrettet innsats for grønn vekst.

Ett eksempel på virkemiddelsamarbeid i Grønn vekst-avtalen, er utlysningen i PILOT-E. Et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet med ordningen er at innovative produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi, hurtigere skal bli utviklet og tatt i bruk.

For å sikre raskere omstilling er virkemiddelsamarbeidet i 2022 utvidet til også å omhandle systemutvikling. Det vil si samarbeid om metoder, forvaltningspraksis og informasjonssystemer. Virkemiddelsamarbeidet er også utvidet til å omhandle digitalisering, hvor man skal samarbeide om behandling og deling av data. Dette skal muliggjøre en forsterket grønn satsning som kan skaleres opp, forenkle og øke brukervennligheten til kundene.