Rapportering på Enova SF 2022

Driften av Enova, og forvaltningen av Klima- og energifondet, skal være så kostnadseffektiv som mulig. På den måten kan midlene vi mottar i størst mulig grad benyttes til å oppnå målet vårt: realisere prosjekter som bidrar til at Norge når klimaforpliktelsene sine og omstiller oss til lavutslippssamfunnet.

Midlene vi forvalter disponeres fra Klima- og energifondet, og fordeles på avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar. Det er sistnevnte som utgjør driftsregnskapet for Enova SF. Avtalefestede aktiviteter er spesifisert som en egen regnskapslinje i oppstilling av bevilgningsrapport for Klima-og energifondet. Rammen for administrasjonshonoraret fastsettes av Klima- og miljødepartementet i det årlig oppdragsbrevet vi mottar.

Oppfølgingen og målingen av kostnadseffektiviteten i forvaltningen utføres på flere måter, og kan være sammensatt å følge opp. Organisasjonen vår tilstreber en god kostnadskontroll samtidig som vi kontinuerlig arbeider med effektivisering og digitalisering av prosessene våre. Godt og målrettet arbeid over flere år har gitt positive effekter på kostnadsutviklingen vår. Spesielt sett opp mot utviklingen i konsumprisindeksen, endringer i oppdragsavtalen vår og antall søknader.

Noen indikatorer

Figurene under viser noen av indikatorene som benyttes for å følge opp at forvaltningen skjer på en kostnadseffektiv måte.

Vi har i de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av våre arbeidsprosesser. Dette har gitt oss en mer effektiv saksbehandling og nødvendig handlingsrom for å håndtere et økende antall søknader. De fleste av delprosjektene i Prosjekt 42 – et program for helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling – er ferdigstilt. Vi har allerede sett flere positive gevinster fra prosjektet, samtidig som organisasjonen nå har fått oppdaterte prosesser, ny IT-arkitektur, systemer med mer som setter oss i enda bedre stand til å foreta ytterligere forbedringer og tilpasninger til fremtidige behov.

Også for «Enovatilskuddet» – støtteordningen for boligeiere – har vi jobbet målrettet med effektivisering av søknadsprosesser. Figuren 2.1.4 viser utviklingen i antall behandlede saker per saksbehandlerårsverk og gjennomsnittlig beløp per sak. Etter et par år med lavere søknadstilfang opplevde vi en dobling i antall søknader i 2022. Disse søknadene har vi håndtert uten vesentlig økning i saksbehandlerårsverk.