Fremtidsutsikter – Tjenesteyting og sluttbruker i et 2050 perspektiv

I lavutslippssamfunnet må alle byggeprosjekter gjennomføres utslippsfritt. Nasjonale myndigheter har satt mål om at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Enkelte kommuner har satt enda strengere mål, og peker på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser mellom 2025 og 2030.

Gjennom en aktiv arealforvaltning kan også kommunene bidra til at klimagassutslipp aldri oppstår og at det blir rimeligere å ta i bruk nullutslippsløsninger.

På kort sikt vil vi derfor prioritere teknologiutviklingsprosjekter som enten løser de gjenstående utfordringene i bransjen, eller som bidrar til å ta ned kostnadene ved elektrifisering betydelig.

Samtidig vil vi prioritere tidligfase markedsintroduksjon av løsninger som er ferdig demonstrert, men der markedsopptaket begrenses av høye merkostnader.

Byggematerialer utgjør en betydelig del av de indirekte klimagassutslippene fra den norske byggsektoren. Bygg- og anleggssektoren står for store indirekte utslipp knyttet til materialbruk. Dette er fordi sektoren har et stort forbruk av råmaterialer, og en betydelig andel avfallsproduksjon i Norge.

Ved å kombinere rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og mer klimavennlige materialer, kan sektorens klimafotavtrykk reduseres vesentlig.

Gjenbruk og tiltak som forlenger levetiden vurderes som de viktigste tiltakene for å redusere utslippⁱ.

Det er anslått at sirkulærøkonomiske tiltak i bygge- og anleggssektoren kan redusere bruken av byggematerialer med opp mot 20 prosent, og klimagassutslippene med inntil 10 millioner tonn CO2. Dette hvis vi tar hensyn til utvinning, produksjon og transport av byggematerialer.

Gjenbruk av byggematerialer i større skala er et umodent område. Samtidig opplever vi at interessen i markedet er økende. Bransjen har de siste årene tatt flere viktige steg, for å berede grunnen for økt gjenbruk av byggematerialer.

Det har den siste tiden kommet flere digitale plattformer og tjenester på markedet som skal tilrettelegge for kjøp, salg og logistikkstøtte for ombruk av byggematerialer.

Vår oppfatning er at det følgende vil være nødvendig for å få fortgang i prosessen:

• digitalisering
• økt volum av tilgjengelige gjenbrukbare materialer
• mer praktisk erfaring med gjenbruksprosjekter
• endringer i regulerende rammeverk

Utviklingen i markedet for klimavennlige byggematerialer er positivt, og vi vil bidra til å fremskynde denne utviklingen de neste årene.

Bygg- og eiendomssektoren har stor påvirkning i et effektivt energisystem. Bygg kan gjøre energisystemet mer fleksibelt ved å redusere maksimalt effektuttak, og dermed håndtere en økt elektrifisering av samfunnet.

Bygg står for en betydelig del av det maksimale effektuttaket i kraftnettet på kalde vinterdager. Dette på grunn av bruk av elektrisitet til oppvarming.

Samfunnets behov for elektrisk effekt øker med elektrifiseringen av blant annet transportsektoren. Et alternativ til kostbare nettutbygging kan være å styre forbruket av elektrisitet i bygninger som bidrar til jevnere belastning i kraftsystemet.

Noen av trendene vi har observert det siste året er:

• en økt interesse for støtte til varmesentraler
• teknologi for optimalisering og styring

Effektiv bruk av energi i bygg har på grunn av høye strømpriser vært høyt på agenda i markedet. Vår rolle i dette er å utvikle og introdusere nye energieffektive teknologier på markedet.

I et lavutslippssamfunn bor og transporterer folk seg klimanøytralt, med minimal belastning på energisystemet. Derfor spiller også husholdningene og forbrukerne en sentral rolle i denne omstillingen.

De valgene hver enkelt husholdning tar, gjennom valg av bolig, transportvaner og forbruk, påvirker nasjonale og internasjonale klimagassutslipp og energisystemet vårt.

Flertallet av norske boliger er fremdeles eneboliger, der en vesentlig andel er bygget med dårligere energistandard enn det som følger av dagens krav til nybygg. Det ligger et potensial i å rehabilitere disse til en vesentlig bedre energikvalitet.

Det ligger også store klimagevinster i å oppgradere eldre boliger som ikke lengre dekker behovet. Klimafotavtrykket fra en oppgradert eldre bolig er omtrent halvparten sammenlignet med å rive og bygge nytt.

Boligene står for en stor del av elektrisitetsbruken i Norge, og en stor del av behovet for elektrisk effekt både gjennom året og i løpet av et døgn. Og husholdningenes behov for elektrisk energi og effekt vil øke etter hvert som antallet ladbare biler kobles til el-anlegget i norske hjem.

Bygninger med lavt behov for oppvarming betyr mye for energi- og effektbelastningen i kraftnettet, særlig om vinteren. Tilskudd til energioppgradering med høy energiambisjon er et av våre tilbud til forbrukerne.

I sammenheng med dette ønsker vi å bidra til fremvekst av et marked for energirådgivere som kan lage en plan for energitiltak før oppgradering starter. Intensjonen er å utvikle både kjøper- og leverandørsiden i rehabiliteringsmarkedet.