Fremtidsutsikter – Industrien i et 2050 perspektiv
Fremtidens industri må være tilnærmet utslippsfri. Industrien har laget egne veikart og strategier for hvordan bransjen kan og bør utvikle seg. Arbeidet er i gang – og vi skal bidra.
Nasjonale mål for 2050 innebærer at industrien må bli mer bærekraftig. Industriens egne veikarti for grønn konkurransekraft, og den nasjonale strategigruppen Prosess21i, gir en god pekepinn på hvilke teknologiløp industrien ser for seg vil gi ønsket retning.
Ny teknologi nødvendig
«Prosess 21» understreker at norsk landbasert prosessindustri er i verdensklasse. Spesielt når det gjelder energieffektivitet og produksjon med lave utslipp.
Men flere av dagens prosesser vil fortsette å produsere klimagasser så lenge fossilt karbon brukes som energikilde eller råmateriale. Det er derfor nødvendig med utvikling av ny teknologi innenfor særlig metallurgisk-, kjemisk- og mineralsk prosessindustri.
De nødvendige utslippskuttene i prosessindustrien forutsetter overgang til prosesser hvor det ikke benyttes karbon. Eller at karbonet som benyttes er av biologisk opphav og fremstilt bærekraftig. Teknologier som muliggjør gjenbruk eller fangst og lagring av CO2, er avgjørende for industri som ikke kan bli helt utslippsfri.
På noen områder er teknologimodenheten lav og det er behov for fortsatt grunnforskning. På andre områder er teknologiutviklingen kommet lenger. Her kan Enova spille en rolle i å ta ned risiko i pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Vår rolle som en stabil og langsiktig risikoavlaster er viktig, for å mobilisere industriens vilje til langsiktige utviklingsløp.
Større satsing på moden teknologi
Å bringe industrien mot lavutslippssamfunnet handler om mer enn utvikling av ny teknologi. Investeringer i teknologi som allerede er tilgjengelig, må økes vesentlig. Om lag 10 prosent av den nødvendige utslippsreduksjonen kan oppnås ved å ta i bruk moden teknologi som er bedriftsøkonomisk lønnsom allerede.
Ytterligere 50 prosent av den nødvendige reduksjonen kan nås med teknologier som er modne, men ikke lønnsomme for enkeltbedrifter per i dagi.
Dette inkluderer elektrifisering av offshore olje- og gassanlegg, utvikling og bruk av biobrensler, og mange forbedringstiltak innen energieffektivisering.
De resterende 40 prosent av utslippskuttene er avhengig av utvikling og implementering av ny teknologi, og løsninger som ikke er på markedet nå.
Dette innebærer både utvikling av ny prosessteknologi og løsninger som muliggjør erstatning av fossile energibærere til varmeformål, der det ikke er modne alternativer ennå.
I tillegg til å gjøre norsk industri mer klimaeffektiv vil slik teknologi kunne ha et betydelig markedspotensial på verdensbasis og kan gi ny verdiskaping i Norge.
Ny industri – nye muligheter
Framover mot 2050 vil det etableres ny industri i Norge. Dette er industri som må være utslippsfri, ressurs- og energieffektiv fra starten av.
Det er sterke drivkrefter i både norsk og europeisk industri for en bærekraftig utvikling. Løsningene kan være: utslippsfri hydrogen og ammoniakk, etablering av produksjonsanlegg for battericeller eller komponenter til batterier, samt helt nye industrielle produksjonsprosesser, og prosesser som er vesentlig mer ressurseffektive og sirkulære enn i dag.
Landbaserte oppdrettsanlegg ventes også å få en større posisjon framover. De kan redusere problematikk med lakselus og smittsomme sykdommer i havet.
Norge kan ta en sentral posisjon
Norsk industri har gode forutsetninger for å ta en sentral posisjon innen de framvoksende industrisegmentene, blant annet på grunn av god tilgang på ren elektrisitet og kompetent arbeidskraft.
Men en rekke forhold kan påvirke utviklingen framover. Konjunkturer og råvarepriser påvirker industriens investeringsevne og -vilje. I tillegg kan nasjonale og internasjonale rammebetingelser, som for eksempel tollsatser, importregelverk og EU-regulativ, påvirke hvilke land internasjonale aktører velger å investere i, både når det gjelder teknologiutvikling og produksjon.