Gå til hovedinnhold

Produksjon av biogass og biodrivstoff

Biomasse kan brukes til mye, for eksempel til mat- og fôrproduksjon, materialer og som råstoff i kjemisk industri. I tillegg kan biogass benyttes til energiformål. Bærekraftig biomasse er en begrenset ressurs og det er derfor viktig med en effektiv utnyttelse av ressursen, samt å sikre sirkulærøkonomiske prinsipper for utnyttelsen. Legger man disse prinsippene til grunn, så er det ønskelig at biomasse, i form av avfall og rester, utnyttes til produksjon av flytende biodrivstoff og biogass.

TOPP

Vi ønsker å bidra til at produksjonen av biogass og flytende biodrivstoff blir kostnadseffektiv, og i større grad konkurransedyktig mot tilsvarende fossile produkter. Dette kan bane vei for økt produksjon og bruk av slike drivstoff for eksempel i transportsektoren, og videre bidra til grønne produkter i lavutslippssamfunnet.

Prioriteringer 2022

I 2022 har vi delt ut prosjektstøtte på 261 MNOK til produksjon av biogass. Vi justerte programinnretningen for støtte til biogassproduksjon i 2022, både ved å vektlegge innovasjon som vurderingskriterie og innføring av søknadsfrister.

Av den totale tildelingen i 2022 ble 162 MNOK tildelt etter den nye ordningen, mens resterende 99 MNOK ble tildelt til søknader som kom inn under gammel ordning.

Vi har også i 2022 innvilget investeringsstøtte til Biozin sitt prosjekt for produksjon av flytende biodrivstoff i Åmli. Investeringsstøtten til prosjektet er på 506 MNOK, og gitt gjennom Enovas program for Fullskala innovativ klima- og energiteknologi. Det er også gitt støtte til Biojet på 10 MNOK til et forprosjekt med formål om å verifisere teknisk løsning for framstilling av avansert biodrivstoff.

Hvor står vi nå

Det produseres om lag 700 GWh per år biogass i Norge i dag. Hovedandelen av dette produseres i produksjonsanlegg eid av offentlige aktører, men vi har i løpet av de fem siste årene sett en satsning fra private, industrielle, aktører. Samtidig har vi også sett en utvikling i at biogass tilbys til markedet som oppgradert biogass – først som komprimert biogass (CBG), men i de senere årene også større tilbud av flytende biogass (LBG). Samtidig med en profesjonalisering av industrien ser vi også at produksjonsanleggene får flere bein å stå på, og ved enkelte anlegg produseres det for eksempel også biogent CO2 for markedet.

Når det gjelder biodrivstoff så er den største driveren i markedet krav om innblanding av biodrivstoff. I første rekke gjelder dette i veitransportsektoren der innblandingskravet er 24 %, men det er også et mindre krav i lufttransport (0,5%). Regelverk rundt biodrivstoff, især EUs fornybardirektiv, går i retning av at biodrivstoff skal ha høy klimanytte og at en ønsker å redusere bruken av biodrivstoff som er basert på råstoff som kan benyttes til mat og/eller råstoff med negative indirekte areal-effekter. Det er derfor et påtrykk for å etablere mer innblanding av avansert biodrivstoff – altså biodrivstoff basert på rester og avfall som råstoff. Biodrivstoff som benyttes i veitransporten i Norge i dag er nesten utelukkende importert. Kun 1 % av biodrivstoffet er basert på norsk råstoff.

Vårt bidrag

Målet vårt er å bidra til å etablere en kostnadseffektiv produksjon av både flytende biodrivstoff og biogass. For flytende biodrivstoff er konverteringen fra fast biomasse til flytende drivstoff teknologisk umodent. Det er derfor nødvendig å avlaste teknologisk risiko gjennom treffsikre virkemidler. Når det gjelder biogass så eksisterer det en mer moden teknologi her. Vi ønsker derfor å støtte opp under innovasjoner som kan bidra til å styrke konkurransesituasjonen for biogass. Biogassens konkurranseevne kan styrkes gjennom innovasjoner som bidrar til økte inntekter og/eller reduserte kostnader.

Neste steg i utviklingen

Vi vil fortsette å støtte opp under arbeidet med å kvalifisere og demonstrere produksjonsteknologier for flytende biodrivstoff, som på sikt har mulighet for å bli lønnsom uten støtte ved en videre utrulling. For biogass gjelder dette også – her vil Enova også støtte anlegg som bidrar til innovasjoner og nytenkninger som på sikt vil bidra til at slike produksjonsanlegg kan etableres uten støtte.