Batterielektrifisering til sjøs

I dag er det et fungerende marked for batterielektrifisering til sjøs. Konkurranse mellom batterileverandører fører til videre teknologiutvikling, økt funksjonalitet og redusert kostnadsnivå for batterileveranser til fartøy.

Råvaresituasjonen, som følge av pandemi og krigen i Ukraina, har hatt påvirkning på batterimarkedet. Dette har ført til at kostnaden og ledetid for batterier generelt har økt i løpet av 2022.

Den langsiktige trenden er likevel at prosjektene som får støtte til batterihybridisering har en økende grad av lønnsomhet. Fremover vil også økende CO2-avgifter på fossile drivstoff forbedre lønnsomheten til prosjektene ytterligere.

I 2022 har Enova hatt fem programmer som skal bidra til et fungerende marked for batterielektrifisering til sjøs. Dette omfatter både støtte til installasjon av batteri, landstrømsystemer og energieffektivisering av fartøy. I tillegg har vi støttet forprosjekt og investert i landstrømanlegg i havner.

Prioriteringer 2022

Enova har 2022 delt ut prosjektstøtte på 809 millioner kroner til batterielektrifisering til sjøs. Dette er fordelt på 135 fartøy, hvorav 97 er innen havbruk, 18 innen fiskeri og 16 innen offshore. Totalt har 96 av disse fartøyene også installert landstrømanlegg.

Hvor står vi nå

2022 har vært et rekordår for Enovas satsing på batterielektrifisering til sjøs, og det er støttet flere fartøy enn noe annet år tidligere. Forenklet søknadsprosess i programmet Batteri i fartøy har vært en viktig faktor for å få dette til. Samtidig er gjennomsnittlig støttebeløp per fartøy lavere da støttesatsene er justert ned.

Sammenlignet med 2021 har det vært en vekst på ca. 35 prosent i antall støttede fartøy, hvor den største økningen er innenfor havbruk.

Det har i 2022 vært rekordhøy søknadsinngang til Enova fra store fiskebåter og til servicefartøy innen havbruk. Her har Enova i 2022 støttet 20 større servicefartøy (over 15 meter), 50 mindre servicefartøy (under 15 meter) og 18 mindre fartøy for persontransport.

Det har også vært en vekst i totalmengden av batterikapasitet (målt i kWh) som har fått støtte. Dette til tross for at mye av veksten har skjedd innenfor mindre fartøystyper.

Likevel er ikke økningen her like markant som økningen i antall fartøy skulle tilsi. Dette kan tyde på at markedet har nådd et mer modent nivå på hybridiseringsgrad.

Opptaket av batteri skjer innenfor stadig flere fartøysegment og med en gradvis økning. Dette bidrar til at den maritime batteriverdikjeden stadig får nye aktører, større omsetning og blir mer robust.

Videre ser vi en jevn strøm av aktører som søker om støtte til etablering av landstrøminfrastruktur i norske havner. Selskap som har mål om å ta del i en markedsdrevet etablering av landstrøm har også kommet til.

I alt er 119 prosjekter tildelt støtte til etablering av landstrømanlegg og langs hele kysten er anlegg både bygget og under bygging. Samtidig treffer ikke dagens standarder og teknolog alle segment. Vi må derfor følge utviklingen i markedet, for å kunne tilpasse virkemidlene for å treffe der behovene er størst.

Noe som har blitt enda sterkere er de eksterne faktorene som bidrar til å drive utviklingen av energieffektivisering og installasjon av grønn teknologi i fartøy. Relevant her er nye krav til design og drift av fartøy fra IMO, EU, og varslede nasjonale krav for enkelte fartøysegmenter.

Vi ser også at forventninger fra vareeiere og sluttbrukere bidrar. De gjør valg av batteri og annen grønn teknologi til et konkurransefortrinn for rederiene som går i front. Et fortrinn som gir lettere tilgang til investeringskapital.

Enovas bidrag

Vårt viktigste bidrag til et fungerende marked for elektrifisering til sjøs er den generelle økningen i antall fartøy med batteri. I tillegg kommer den tilhørende summen av kWh batteri som er støttet.

Fartøy som er hybridisert vil bli foretrukket i markedet (i de fleste segmenter). Dette vil over tid gjør at flere redere gjennomfører hybridiseringstiltak for å kunne være konkurransedyktig.

I 2022 reduserte vi også støttesatsene til installasjon av batteri, noe som reflekterer utviklingen i markedet. Vi ser at batteri tas i bruk av stadig flere, og i mindre grad anses som innovativ og ny teknologi forbundet med stor risiko. Det går gradvis i retning av å bli bransjestandard innenfor flere segmenter.

Neste steg i utviklingen

Norges klimaambisjon er 55 prosent reduksjon av utslippene innen 2030. Dette krever en stadig større innsats for å redusere bruken av fossile drivstoff i sjøtransporten.

En vedtatt gradvis økning av CO2-avgiften til 2 000 kroner per tonn i 2030 vil ha stor effekt på kostnadene for bruk av fossile energibærere. Lav- og nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, samt i verdensarvfjorder, er drivere for teknologiutvikling. Både for energieffektivisering og bruk av nullutslipps energibærere.

Framover blir det derfor viktig å «heve lista». Vi må gå fra å benytte batteri som tar ned forbruket av fossilt drivstoff med 10-20 prosent til tilnærmet utslippsfri drift. Da vil det for mange fartøygrupper være nødvendig å innføre andre nullutslipps energibærere, i tillegg til batterihybridisering.

Det vil likevel være behov for fortsatt støtte innenfor batterielektrifisering. Dette for å sikre at markedsutviklingen som er satt i gang fortsetter. Med bakgrunn i økt modenhet av teknologien for batterisystemer, vil det fremover være nødvendig for prosjektene å strekke seg lengre for å motta støtte.

Avhengig av type fartøy er økt hybridiseringsgrad et nødvendig steg på veien mot nullutslipp. Gjerne i kombinasjon med andre energieffektiviseringstiltak. Det er nødvendig for å tilfredsstille minimumskrav til innovasjonsgrad og spredningspotensial.

Vi har siden 2020 støttet fartøy som skal ta i bruk hydrogen. I 2022 ble det videre vedtatt å støtte fem produksjonsanlegg for grønt hydrogen til maritim transport.

Ved å støtte både produksjon av hydrogen og investere i teknologi, bidrar vi til teknologiutvikling og testing av nullutslipps energibærere.

Vi skal bidra til at teknologi testes raskere enn det ellers ville gjort. Vi skal ta ned risiko for de som investerer, og bidra til å ta ned barrierer for de som kommer etter.

I den videre utviklingen vil det være viktig å få frem gode teknologiske løsninger for nullutslippsdrift i fartøy. Det vil være viktig å få frem energieffektive fartøy som trenger mindre tilført energi når drivstoffkostnaden øker.

Vi håper også det vil dukke opp prosjekter som bidrar til smartere måter å operere på, helhetlige konsepter som gjør transporten mer effektiv. For eksempel gjennom nye logistikkløsninger, offshore energihuber eller digitalisering og autonomi som muliggjør nullutslippsdrift i større grad enn tidligere.