Med en vilje av stål kan du endre en hel industri
Er du en del av problemet, er du trolig også en del av løsningen. Spesielt hvis du drysser på høye ambisjoner og en vilje av stål. Da kan du endre en hel industri.Leder for bærekraft og strategi i Celsa Nordic
Leder for bærekraft og strategi i Celsa Nordic
Heldigvis har Celsa Armeringsstål og Susanne M. Nævermo-Sand det som trengs, og litt til: Susanne er leder for bærekraft og strategi i Celsa-konsernet, og hun har et grunnleggende ønske om å løse klimaproblemet de er en del av. Med seg i bagasjen har hun også interesse for ny teknologi og løsninger som kan løfte hele industrien inn i fremtiden. Celsa Armeringsstål er basert i Mo i Rana, og er Norges eneste stål- og valseverk. De produserer i dag armeringsstål med seks ganger lavere utslipp enn malmbasert stålproduksjon, men ambisjonen er nullutslipp. Da er det godt å ha Susanne og Enova på laget. I 2022 fikk Celsa 121 millioner kroner i støtte fra Enova. Pengene skal gå til en ny valseovn som kun bruker hydrogen som energikilde. Ovnen blir den eneste av sitt slag i verden, men målet er at flere følger etter. Susanne håper sjansen Celsa og Enova tar sammen, bidrar til at flere tør å gå foran og investere i fremtidens teknologi.
Vi ønsker å løse problemet vi er en del av.
Vi er en viktig del av samfunnet. Stål finnes over alt, og bransjen vår er en stor bidragsyter til utslipp. Derfor ønsker vi å redusere våre utslipp, samtidig som vi kan motivere andre til å ta klimasmarte valg.
Det er viktig for oss at hele industrien og våre samarbeidspartnere kan jobbe mot et felles mål. Det betyr at vi må være åpne, ærlige og tillitsfulle, samtidig som vi har høye ambisjoner og visjoner.
Celsa Nordic har en visjon om å bli netto positiv innen 2040, og jeg tror det målet hjelper oss å tenke langsiktig – og utenfor boksen.
Det har helt siden etableringen av AS Norsk Jernverk vært stålproduksjon i Mo i Rana, men under ulike navn. Selve prosessen, kulturen og stålkompetansen har derfor dype røtter.
Vi har Norges eneste stål- og valseverk, så konkurrentene våre er utenlandske armeringsprodusenter, og vi produserer Europas mest miljøvennlige armeringsstål. Årsaken er at eierne har investert og prioritert miljø.
I dag tufter Celsa Armeringsstål produksjonen på gjenvinning av skrapmetall. Vi gjenvinner omtrent 700 000 tonn hvert år, noe som tilsvarer omtrent to ganger et Eiffeltårn i uka.
Vi er glade og stolte over å kunne påvirke det totale klimautslippet knyttet til bygg- og anleggsarbeid, ved å tilby armeringsstål som har seks ganger lavere utslipp enn annet armeringsstål produsert i Europa.
Interessen for ny teknologi begynte tidlig i mitt yrkesliv da jeg som nyutdannet gruveingeniør jobbet på LKAB. Der fikk jeg mulighet til å være med på å utvikle bedriftens nye og fremtidige produksjon av borerigger samt etablere Catepillar sitt automatiske lastesystem for gruven.
Jeg flyttet til Mo i Rana da jeg var 28 år, og siden da har alle mine roller gått på teknologi, innovasjon og utvikling. Det har bare forsterket interessen og engasjementet for bærekraft og sirkulære verdikjeder.
Men det er ikke bare ny teknologi som trigger meg. Jeg lar meg også engasjere av kulturendringen som må ligge til grunn for å etablere ny teknologi i en organisasjon.
Da jeg startet i Celsa Nordic som Bærekraftsleder, var jeg på dette tidspunktet den eneste bærekraftslederen i Celsa-konsernet. Én av mine første oppgaver var å etablere Celsa Nordic sitt Veikart for bærekraft.
I løpet av årene har rollen min vokst. Samtidig har jeg blitt bedre kjent med selskapet og bærekraftskonseptet i hele konsernet, som har blitt mer strategisk viktig.
I dag har avdelingen for bærekraft og strategi ansvar for at konsernet skal oppnå sine bærekraftsmål. Deriblant innovasjon og viktige prosjekter som prosjektet Enova støtter er et eksempel på.
Vi er så heldig at vi i 2022 fikk 121 millioner i støtte fra Enova til ny valseovn slik at vi kan bruke hydrogen som eneste energikilde. Det blir da den eneste ovnen av sitt slag i verden.
Vi har hatt noen gode økonomiske år. Dette gir oss nødvendig økonomisk grunnlag for å kunne investere i nytt utstyr for å nå våre visjoner, og trygge våre vel 1000 arbeidsplasser i Norden.
Det fører også til en rask utvikling. Vi har vært heldige med å ha mange flinke folk i alle ledd. Fra produksjon til marked.
Vi har fokusert mye på teamwork og våre verdier: ærlighet, ydmykhet, kreativ utholdenhet, lagarbeid, lidenskap og banebrytende tilnærming.
I tillegg har vi eiere som tillater oss å investere i Norden av overskuddet vi selv skaper. Og med den gode dialogen vi har med ministrene i Norge håper vi at vi kan se på løsninger for hvordan vi sammen kan legge til rette for fremtidige generasjoner.
Vi investerer og produserer armeringsstål med et grønt fotavtrykk. Vi skulle derfor veldig gjerne sett at myndigheter satte høyere miljø- og klimakrav, for eksempel ved offentlige anbud.
Da kan våre investeringer ha en reell konkurransefordel i markedet. Vi tror at dette kan bidra til at enda flere bedrifter vil prioritere å investere for å redusere CO₂-utslipp knyttet til produksjon.
Utover det har vi har møtt flere utfordringen i forbindelse med hydrogenprosjektet. Da vi i 2019 bestemte oss for å arbeide langsiktig med omstillingen, så vi behovet for å bygge en helt ny valseovn. Det var ikke mange i bransjen eller virkemiddelapparatet som tenkte at hydrogen var en løsning på klimautfordringene knyttet til valseovnene.
Samtidig som vi har arbeidet med omstillingen, har det blitt etablert flere gode virkemiddelmuligheter både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har lagt en klar og tydelig strategi. Men, vi har fortsatt en vei å gå i Norge. Vi ser at noen land i Europa har tilrettelagt enda mer for å lykkes med etablering og bruk av hydrogen, som for eksempel differansekontrakter (CFD).
Men den største utfordringen er egentlig å ha tålmodighet. Banebrytende prosjekt tar tid.
Jeg er veldig stolt av mine kolleger og mitt team.
Jeg er også stolt over at vi lykkes med å få eiere og myndigheter til å gå sammen om å investere i ny hydrogenbasert ovn. Dette er innovasjon og teknologiutvikling som setter oss i førersetet når det kommer til lave CO₂-utslipp knyttet til produksjon av armeringsstål.
Dette er teknologi som kan eksporteres til andre land og bidra ytterligere reduksjon av CO₂-utslipp knyttet til produksjon globalt.
Når det gjelder klima, har vi noen tydelige fremtidsrettede mål. Innen 2030 skal vi redusere våre utslipp med 50 prosent, og innen 2040 skal vi ha nullutslipp.
Hydrogensatsingen vår vil være et ledd for å nå de målene.
En annen måte vi skal bidra til å nå klimamålene, er å ha et sirkulært samarbeid med alle vi jobber med. Det vil si at vi sammen legger en plan for hvordan vi kan samarbeide for å få ned utslippene lokalt og globalt.
Til slutt håper jeg at Celsa vil fortsette å være en attraktiv arbeidsplass. Vi er ingenting uten medarbeiderne våre. Så jeg håper kunnskapsrike og kompetente folk ønsker å være her også i fremtiden – og det tror jeg de vil.
Vårt prosjekt har et bredt og sterkt spredningspotensiale. Ovnsteknologien og hydrogenbrenneren som utvikles kan brukes i mange andre bransjer, som glassproduksjon, betong eller aluminium. Likeså kan ovnen i seg selv brukes av hele stålindustrien i Europa.
Vi håper at vi ved å vise til faktiske resultater kan være med og inspirere flere til å prioritere og investere i fremtiden.
Om vår reise kan inspirere andre er det helt fantastisk. Men i Norge har vi mange gode ledestjerner og bedrifter som inspirerer.
Du må tørre å tenke stort, og si det høyt. Jobbe strategisk og sette deg kortsiktige og langsiktige mål.
I tillegg er det viktig å være ærlige, og ikke minst ha tålmodighet. Sørg for å ha gode folk rundt deg, og jobb med det du brenner for – og ha det gøy på veien.