Hydrogen baner vei for fremtiden

Med de gode forutsetningene Norge har for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger, kan det bli et viktig råmateriale og en vesentlig kilde til energi i fremtiden. Det kan bidra til å redusere utslipp og skape verdier for norsk næringsliv. Spesielt der elektrifisering er vanskelig, eller ikke et alternativ. Dette i følge den norske hydrogenstrategien fra 2020 og veikartet fra 2021.

For dyr produksjon

Hydrogen har vært brukt i enkelte industrier i mange tiår. Til tross for dette må det skje en teknologi- og kostnadsutvikling for at hydrogen skal bli den viktige klimaløsning hydrogenstrategien spår. Det kreves en rekke helt nye teknologier, eller at kjente teknologier brukes på nye måter.

Et viktig steg i denne utviklingen ligger i produksjonen. I dag produseres hydrogen stort sett fra naturgass, og med store utslipp av klimagasser. For at det skal være en klimavennlig kilde til energi må det produseres med lave, eller ingen, utslipp. Dette kan man blant annet gjøre ved elektrolyse av vann med ren kraft, eller fra naturgass med CO2-håndtering. Da kaller vi det rent hydrogen.

Men produksjonen av rent hydrogen er i dag alt for dyr. Samtidig er teknologiene for å bruke hydrogen i industrien eller transport, mye dyrere enn alternativene. For å kunne konkurrere mot fossile alternativer er det derfor viktig å fortsette teknologiutviklingen, på tvers av hele verdikjeden for hydrogen.

Enova satser på hydrogen

I lys av dette har vi siden 2020 støttet en rekke aktører som skal produsere eller bruke hydrogen for å redusere sine utslipp. Vi har fjernet en del av den økonomiske risikoen, så de kan ta sjansen på å teste ny teknologi og hydrogenløsninger. Til sammen har 42 forskjellige prosjekter fått støtte på over 3,2 milliarder kroner. Målet med støtten er å bidra til den nødvendige teknologiutviklingen, så hydrogen raskere kan bli et konkurransedyktig (og klimavennlig) alternativ.

En viktig grunn til vår satsning på hydrogen, er blant annet knyttet til bruken av hydrogen som drivstoff til maritim transport. I tillegg er hydrogen en viktig ressurs og energikilde i industrien. I Europa pekes også hydrogen på som en viktig løsning for fleksibilitet, dersom det produseres ved elektrolyse når det er stort overskudd av kraft fra fornybare kilder i energisystemet. Dette er en mindre relevant løsning i Norge, da store deler av vår kraftproduksjon er regulerbar vannkraft.

Vi har også virkemidler til å støtte tyngre kjøretøy (lastebiler eller anleggsmaskiner) som bruker hydrogen. Den begrensede tilgangen til kjøretøy stopper derimot denne utviklingen, og vi har fortsatt ikke svar på hvor mange tyngre kjøretøy som ikke kan være elektriske (direkte elektrifisering med batteri).

Hydrogen til havs

Til de lange og tunge operasjonene til sjøs trengs det drivstoffalternativer til batteri. Det er helt nødvendig dersom vi skal klare overgangen til et samfunn med lavt utslipp. Norge er en spydspiss i global sammenheng når det gjelder denne omstillingen i maritim transport, og det er to løsninger som peker seg ut: hydrogen og ammoniakk. Her skjer det en stor og lovende utvikling innen både teknologi og i markedet, og mange norske aktører jobber med å utvikle skip som bruker disse alternativene som drivstoff. I tillegg fokuserer en del miljøer og land på grønn metanol som drivstoff.

Ved utgangen av 2022 har Enova støttet til sammen 14 fartøy som går på hydrogen- eller ammoniakk. I tillegg skal en håndfull fartøy bygges for å kunne ta i bruk hydrogen når teknologiene modnes. Felles for alle prosjektene er at de møter delvis umodne teknologier og store investeringer, sammenlignet med konvensjonelle skip. Samtidig er hydrogen kostbart. Dette er til sammen en stor barriere for å komme i gang med satsingen.

Konkurrerer for morgendagens skipsfart

For å bidra til å senke den nevnte barrieren, lyste Enova mot slutten av 2021 ut en konkurranse. Premien var støtte til produksjon av hydrogen til maritim sektor. Dette skulle sikre at rent hydrogen ble tilgjengelig for de maritime aktørene som ønsker å gå foran – og til en pris de kunne bære.

Resultatet: fem prosjekter fikk mellom 100 og 150 millioner kroner i støtte hver. Prosjektene er spredt mellom Kristiansand i sør til Glomfjord i nord, og den samlede støtten til knutepunktene er 669 millioner kroner.

I forkant av utlysningen ble det i tillegg gitt forprosjektstøtte til 15 prosjekter. Dette ble gjort for å modne kundesiden av prosjektene, og på denne måten legge til rette for den endelige søknaden. Alle prosjekter som sendte inn søknad var spredt langs hele norskekysten, noe som viser ambisjoner og, ikke minst, et stort potensial i hele landet.

Tilbakemeldingene vi har fått er at arbeidet med forprosjektet og konkurransen har samlet markedet. Den tette dialogen med tilbydere og brukere av hydrogen har blant annet resultert i en realistisk prismodell. I tillegg har det skapt en forutsigbarhet rundt hvor og når hydrogen kan forventes å være tilgjengelig. Dette har senket terskelen betraktelig for de første prosjektene.

Banebrytende – (sjø)veien videre for hydrogen

Foreløpig er det ingen skip på sjøen som er driftet på hydrogen eller ammoniakk. På verdensbasis er det tre, per våren 2022. Fartøyene og knutepunktene vi har støttet så langt danner derimot et fundament for denne utviklingen i Norge. Knutepunktene (vist i bildet over) skal være operative innen 2025, og de første fartøyene Enova har støttet skal etter planen komme på vannet i løpet av 2024. Og aller først ut er Norleds hydrogenferge Hydra, som er støttet gjennom anbud fra Statens Vegvesen.

Blant fartøyene Enova har støttet skal fire driftes med forbrenningsmotor for ammoniakk. De skal gå i rute på verdenshavene, i det såkalte deep sea-segmentet. Lykkes disse prosjektene vil det være banebrytende i verdenssammenheng, da det aldri har vært transport som går på karbonfritt drivstoff i dette segmentet. Inntil for kun få år siden så man ikke hvordan det skulle kunne realiseres.

Store ringvirkninger

Den norske satsingen på hydrogen innen maritim transport vil kunne ha effekter langt utover Norges landegrenser. Dette ser vi konturene av nå. Derfor er det viktig å fortsette bidraget til et sunt økosystem for hydrogenfartøy i kystfarten, som kobles til knutepunktene og produksjonsanlegg som kommer til. Det må det utvikles mer effektive teknologier, i tillegg til at ulike segmenter og fartøystyper får testet og tatt i bruk de ulike teknologiene.

Hydrogen – en viktig klimaløsning for industrien

Innen industrisektoren er hydrogen en potensiell klimaløsning på (spesielt) tre områder:

1. Der hydrogen fra fossile kilder brukes i dag, som ved produksjon av gjødsel/ammoniakk eller i raffinerier
2. Som høytemperatur varme, der det brukes fossil energi og elektrisitet ikke er et alternativ
3. Som råvare inn i produksjonsprosessene, for eksempel som reduksjonsmiddel

Felles for disse områdene er at det er en høyere terskel for å bruke hydrogen i industrien enn i transportsektoren. Dette er fordi industriens alternativ til hydrogen ofte er naturgass i form av LNG. Dette er billigere enn fossilt drivstoff, som er transportsektorens alternativ.

Transportsektoren har også generelt høyere avgiftsnivå, og mer å vinne på en overgang til det mer miljøvennlig alternativet. I tillegg bruker en industriaktør typisk større mengde energi, og dermed hydrogen, som igjen øker terskelen.

Tross kostnadsbarrieren pekes hydrogen på som en viktig løsning for å få en industri uten utslipp, og mange aktører i Norge jobber med å utvikle teknologi innen dette området. Ser man på listen over de tre områdene igjen, er den generelle slutningen at teknologien er mest moden for punkt 1 i lista. Punkt 3 er enda ikke testet på verdensbasis, og teknologien er derfor minst moden.

For å bytte ut fossilbasert hydrogen med rent hydrogen, ligger utfordringene i hovedsak på produksjonssiden. Derfor er kostnaden viktig. For hydrogen til høytemperatur varme finnes det i dag brennerteknologi, men det er gjennomført få piloter foreløpig. Å bruke hydrogen som råmateriale er en helt ny teknologi, som må testet nøye før den tas i bruk i full skala.

Støtte til flere industriprosjekter siden 2020

Siden 2020 har vi støttet flere prosjekter innen alle de tre områdene nevnt over. Felles for prosjektene er at de fleste er på pilotstadiet, hvor et isolert anlegg eller en delstrøm av en hel prosess testes med hydrogen. Totalt har vi bidratt med om lag 1.150 millioner kroner i støtte til fire industriprosjekter, der to er pilotprosjekter og to er fullskalaprosjekter. I tillegg har vi støttet to pilotprosjekter som jobber for en mer effektiv produksjon av hydrogen

Norge står ikke alene

Vi må komme i gang med å teste hydrogen som klimaløsning innenfor de forskjellige segmentene i industrien. For å gjøre dette trenger vi pilotprosjekter innen denne sektoren, der vi modner og videreutvikler teknologier. Målet er å reduserer kostnader og øker effektiviteten på tvers av verdikjedene for hydrogen.

Norge står selvfølgelig ikke alene i denne satsingen, og særlig EU har en fremoverlent hydrogenstrategi. Som et ledd i dette ble IPCEI Hydrogen lansert i 2020. IPCEI står for Important Projects of Common European Intereset, og ble lansert for å gi et særlig løft til en felleseuropeisk satsing innen hydrogen. Målet er at Europa kan bli en global leder innen feltet.

Norge deltar i IPCEI Hydrogen gjennom EØS-avtalen. Og to av prosjektene vi har støttet har blitt tildelt støtte gjennom denne ordningen: Horisont Energi og Tizir Titanium & Iron. Det betyr at disse to prosjektene deltar i den felleseuropeiske satsingen, og et nettverk av store prosjekter som skal samarbeide om å løfte teknologi og verdikjeder på tvers av landegrenser i Europa. Samarbeid som dette er veldig viktige for å lykkes med målet om å gjøre verdikjeder for hydrogen lønnsomme og bærekraftige på sikt.

Tre mål for hydrogensatsingen

Summen av vår satsing rundt hydrogen er viktig – både i maritim sektor og industrisektoren. På sikt vil det kunne bygges opp verdikjeder for hydrogen, som også kobler sammen sektorer og bidrar til energilagring og bufring av energisystemet.

I Regjeringens veikart for hydrogen (juni 2021) ble det etablert tre mål for den samlede norske hydrogensatsingen frem mot 2025. Om alle prosjektene vi har støttet så langt blir realisert, er Norge godt i rute med å nå målene satt i veikartet.

Klar, ferdig – gå!

Vi står på startstreken for hydrogen som klimaløsning. Et stort antall prosjekter har fått støtte, og er under planlegging. Nå er det viktig at disse realiseres. På den måten vil prosjektene bidra til viktig læring, erfaring og teknologiutvikling, så terskelen blir lavere for de som kommer etter.

For å få ned kostnadene i verdikjeden er den videre teknologiutviklingen prekær. Teknologien må fortsatt modnes og skaleres, i tillegg til å bli testet i nye områder. Kombinerer vi dette med økte avgifter for fossile alternativer, vil det bidra til en økonomisk bærekraftig verdikjede på sikt.

Så langt har de fleste prosjektene vi har støttet på produksjonssiden dreid seg om hydrogen fra kraft. En viktig brikke i den videre utviklingen vil bli å gjøre hydrogen tilgjengelig fra naturgass med karbonfangst og -lagring i markedet. På den måten kan vi bidra til lavere kostnader og større skala for hydrogenproduksjon – uten at det beslaglegger knappe fornybare kraftressurser i større grad enn nødvendig.