Fra fossilt til strøm i norske havner
Landstrøm er en liten, men viktig brikke for at den maritime sektoren skal nå utslippsmålene sine. Siden 2016 har vi derfor støttet en storstilt utbygging av strømanlegg i norske havner samt landstrømsystem om bord på fartøy.
Når et fartøy ligger til kai har det behov for energi til f.eks. hotellast (som oppvarming, belysning, utstyr og hjelpesystemer), samt lasting og lossing. Energibehovet kan dekkes på to ulike måter: ved benytte drivstoff eller strøm fra land.
Hvor mye av utslipp kan tilskrives havneopphold?
Det er ulike estimater på hvor mye av utslipp som kan tilskrives havneopphold. En analyse fra 2020 anslår at om lag 6% av utslippene i norske farvann kommer fra fartøy i havn. I tillegg til å muliggjøre reduksjon av utslipp ved havneligge, muliggjør også landstrøm reduksjon av utslipp til sjøs ved at fartøy kan lade batterier til elektrisk fremdrift.
Landstrøm det mest effektive
Grovt regnet får et fartøy bare utnyttet 20–40 % av energien i diesel, mot nærmere 100 % ved bruk av ren elektrisitet. I tillegg muliggjør landstrøm økt grad av batterihybridisering ved at landstrøm kan benyttes til lading av plug-in hybride- eller helelektriske fartøy.
Landstrøm bidrar også til å redusere lokale og globale utslipp, redusere støy og gir bedre arbeidsforhold om bord. Å benytte elektrisitet fra land gir derfor vesentlig bedre energiutnyttelse sett opp mot å benytte fartøyets egen generator.
Storstilt utbygging
Enova har siden 2016 støttet utbygging av landstrømanlegg i Norge. Til sammen har vi gitt tilsagn på 841 MNOK fordelt på 119 prosjekter. I alt er 187 anlegg under utbygging eller bygd ut med støtte fra oss.
Figur 1 Kart over støttede landstrømanlegg
Utbyggingene er fordelt langs hele kysten, med en overvekt sør for Trøndelag. Fremover vil næringa oppleve at flere landstrømanlegg kommer opp langs kysten og at landstrøm derfor blir mer tilgjengelig.
Store muligheter
Fortsatt er 34 av prosjektene som vi har gitt tilsagn til, under etablering. Både klimagevinsten og økonomien i landstrøm avhenger av hvor mye det blir brukt. Flere av anleggene som er bygd har potensiale til å brukes mye mer.
For å øke andelen fartøy som kan benytte landstrøm, har vi siden 2020 støttet installasjon av landstrømsystem om bord på fartøy. Gjennom flere programmer er om lag 80 MNOK fordelt på 325 fartøy gitt i støtte til landsstrømsystemer.
Økte krav og etterspørsel
På sikt vil det komme avgifter og reguleringer som vil ha en innvirkning på etterspørselen og tilbudet av landstrøm. Økende CO2-priser, samt innfasing av enkelte fartøysegment i EUs kvotesystem (ETS) – tentativt fra 2024 – vil trolig øke etterspørselen etter landstrøm.
Fra 2030 vil det, gjennom hhv. forordning om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) og FuelEU Maritime-forordningen, også komme krav til enkelte havner om å tilby landstrøm, samt krav for enkelte fartøy om å bruke landstrøm.
Våre erfaringer
Siden starten av satsingen vår i 2016, ser vi en økt tilvekst av aktører i alle deler av verdikjeden. Vi ser også at enkelte selskap bygger sin forretningsmodell rundt utbygging og salg av landstrøm til fartøy.
Investeringsstøtten vår har vært innrettet slik at prosjektene med de største potensialene for utslippsreduksjoner har vunnet frem i konkurransene.
Vi ser at det har skjedd en utbygging i mange av havnene hvor utslippene er høyest samtidig som at det fortsatt eksisterer mange urealiserte og gode landstrømprosjekter.
Veien videre
Landstrøm er kun én del av puslespillet for å nå utslippsmålene for maritim sektor. Videre blir det viktig å vurdere rollen vår innen landstrøm, både opp mot nye standarder og behov i markedet, men også opp mot behov knyttet til andre teknologier og løsninger som må til i maritim sektor for å nå klimamålene. For å nevne noen: bedre energiutnyttelse og energieffektivisering, økt hybridiseringsgrad og helelektrifisering i enkelte segment, teknologiutvikling og verdikjeder for alternative drivstoff.