Fossilfri prosessindustri
Industrien står for en stor andel av klimagassutslippene i Norge. Klimagassutslippene fra prosessindustrien alene utgjør rundt 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som representerer 23 prosent av de totale norske utslippene. Utslippene er redusert med 41 prosent i perioden 1990-2021 (8,0 millioner tonn CO2-ekv).
Men reduksjonene har de siste årene flatet ut og potensialet for videre utslippsreduksjoner er begrenset med dagens teknologiske løsninger. Det er derfor nødvendig med utvikling av ny teknologi innenfor særlig metallurgisk, kjemisk og mineralsk prosessindustri.
Teknologiutviklingen forutsetter en overgang til prosesser hvor det ikke benyttes karbon, eller at karbonet som benyttes er fra biologiske, bærekraftige kilder.
For industri som ikke kan bli helt utslippsfri, er teknologier som muliggjør gjenbruk eller fangst og lagring av CO2 avgjørende. I tillegg må norsk industri ha effektiv ressursbruk og produsere varer med et lavt klimafotavtrykk.
På noen områder er det fortsatt nødvendig med grunnforskning. På andre områder er teknologiutviklingen kommet mye lenger. Vår rolle som en stabil og langsiktig risikoavlaster er svært viktig for å mobilisere industriens vilje og evne til utvikling.
Prioriteringer 2022
Vi har i 2022 vedtatt total støtte på 52 millioner kroner til 3 prosjekter som retter seg direkte mot reduserte utslipp fra kjerneprosesser i prosessindustrien. 2 av prosjektene er støttet under programmet Pilotering av ny energi- og klimateknologi (51.2 MNOK), 1 prosjekt er støttet under programmet Forprosjekt energi- og klimateknologi i industrien (0.8 MNOK). Prosjekter innen dette feltet er relativt få, men ofte store. Prosessindustriens egne tidslinjer er førende. Det vil si at støtten vi gir til denne typen prosjekter, vil kunne variere mye fra år til år avhengig av når søknadene kommer til Enova.
Hvor står vi nå?
Utviklingen av nye industrielle prosesser tar tid og krever betydelige ressurser, både i forsknings- og implementeringsfasen. Utviklingsløpene i de ulike segmentene av prosessindustrien, er gjerne svært spesialiserte, og avhenger i liten grad av hverandre. Fremtidig implementering av teknologisk modne løsninger for utslippsreduksjoner har også høye kostnader, som per i dag ikke lar seg betjene av reduserte kostnader til kjøp av kvoter. Ettersom industrien i liten grad kan overføre de økte kostnadene til sine kunder i globale markeder, er det i dag bedriftsøkonomisk krevende på kort sikt å forsvare investeringer i store utslippsreduksjoner fra kjerneprosessene, gitt dagens teknologistatus og kostnadsnivå.
Samtidig er det en økende bevissthet rundt at utslippsfrihet i fremtiden vil være nødvendig for å kunne fortsette å være en relevant produsent. Generelt opplever vi høy oppmerksomhet om klimateknologi i industrien, og at de store industrielle aktørene utvikler ambisiøse klimastrategier. Det ser derimot fortsatt ut til å være underinvestering i de lange utviklingsløpene, til fordel for mer kortsiktige og marginale klimabesparelser eller utvikling av nye forretningsområder innen grønne næringer.
Foreløpig ser vi at det er prosjekter som skal erstatte fossilt karbon med biokarbon i smelteverksindustrien, som er nærmest realisering. Det er også stadig flere aktører som ser karbonfangst som et fremtidig alternativ for utslippskutt, og som aktivt har startet arbeidet med å vurdere alternative løsninger for dette. Ettersom mange av utviklingsløpene er i tidlig fase og med uavklarte betingelser for realisering, er det krevende å vurdere om norsk industri er i rute til 2050.
Vårt bidrag
Enova skal være en langsiktig og forutsigbar risikoavlaster for industrien. Vår rolle er å bidra til teknologiutvikling og innovasjon som muliggjør omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi skal bidra med finansiering til prosjekter som driver teknologifronten videre, og som avlaster risiko for de som går fremst. Hvor raskt utviklingen skjer er i stor grad avhengig av teknologistatus i hvert industrisegment. Enova følger markedet og aktørene løpende, og skal ha relevante og treffsikre støtteordninger som muliggjør den ønskede utviklingen.
Det største prosjektet innen dette temaet i 2022, handler om biokarbon til smelteverksindustrien. Carbonworks Larvik AS fikk tilsagn om 47.2 MNOK til et prosjekt som omhandler bærekraftig produksjon av biokarbon og fornybar energi med ORC integrert på sagbruk.
Neste steg i utviklingen
Veien videre for utslippskutt fra kjerneprosessene er i stor grad individuell for de ulike selskapene. Støtteordningene våre til teknologiutvikling i industrien er langsiktige, og legger til rette for å kunne støtte teknologisprangene når industrien har prosjektene klare.