Fleksibilitet i energisystemet

Utnyttelse av eksisterende fleksibilitet som ligger hos nettkundene (husholdninger, offentlige bygg, næringsbygg, industri og lokale kraftprodusenter) vil som oftest være mer kostnadseffektivt enn å bygge ny kraftinfrastruktur.

Vi prioriterer derfor å støtte fleksibilitetsløsninger som bidrar til å legge til rette for raske og effektive utslippskutt. Dette inkluderer utvikling av teknologi for ulike typer løsninger, og tidlig markedsintroduksjon av alternativ infrastruktur, da først og fremst fjernvarme.

Vår satsning er tredelt. Et delmål er knyttet til å tilgjengeliggjøre ny effekt gjennom åpning av nye markeder for termisk infrastruktur. Det bidrar til økt samspill mellom elektrisk og termisk energi.

Den andre satsingen skal bidra til å demonstrere teknologier og løsninger som øker fleksibiliteten i energisystemet – ved å redusere risiko hos de som går foran.

Siste delmål har til hensikt å utnytte fleksibiliteten som ligger i husholdningssektoren. I husholdningssektoren bidrar vi med støtte til tiltakene Smart strømstyring og Smart Varmtvannsbereder. Begge tiltakene har som formål å utnytte fleksibiliteten i husholdningene, ved å gi støtte til styring av trege termiske laster og lading av elbilen.

Prioriteringer 2022

I 2022 støttet Enova en rekke prosjekter som bidrar til fleksibilitet i ulike sektorer. Når det gjelder termisk energi har Enova støttet åtte fjernvarmeprosjekter med 109,7 millioner kroner av prosjektenes totale kostnader på 624 millioner kroner. Disse prosjektene skal bidra med 80,8 MW effektavlastning i høylastperioder. Samtidig har 197 prosjekter fått 51,6 millioner kroner fra varmesentralprogrammet.

Sju innovative teknologiprosjekter med fokus på økt fleksibilitet og effektavlastning har fått en støtte på totalt 164 millioner kroner til pilotering. Noe mer moden teknologi er støttet gjennom fullskalaprogrammet, der har fem prosjekter fått en samlet støtte på 21 millioner kroner.

I tillegg har det vært en øremerket satsing på effektreduserende tiltak gjennom programmet Energi- og klimasatsinger i industrien. I 2022 fikk totalt 12 prosjekter støtte på temaet "Utredning av fleksibilitets- og effektavlastningsløsninger for elektrisk drevne prosesser i industri og anlegg". Enova har ingen generell støtte til energiproduksjon, men en egen satsing på havvind. I 2022 fikk 2 havvindprosjekter en samlet bevilgning på 32 millioner kroner.

Hvor står vi nå

I løpet av året har interessen, og antall henvendelser knyttet til energisystem økt. Det skyldes blant annet sterk økning i energipriser og endring av effekttariffer. Det har også vært utstrakt informasjon fra våre storskalaprosjekter.

Fortsatt er pilotering det viktigste virkemidlet, siden det finnes svært få kommersielt tilgjengelige system/løsninger. Markedsplasser for kjøp og salg av fleksibilitet er under utvikling. Det demonstreres nå i våre storskala demonstrasjonsprosjekter.

Fjernvarmebransjen har fortsatt relevante prosjekter og antallet søknader til varmesentralprogrammet er fortsatt høyt.

Enovas bidrag

I tillegg til teknologiprogrammene, fjernvarme- og varmesentralprogrammene har vi tre hovedsatsninger innen energisystem:

• AMS-prosjektene
• Storskala-demonstrasjon
• Pilot-E

AMS-satsningen ble igangsatt i 2015. Da ble de første pilotene for sanntidsvisning av strømforbruk i husholdningssektoren tatt i bruk. I løpet av prosjektperiodene har disse aktørene utviklet egne løsninger, som nå er kommersielle produkter (OSS-donglen, Fjutt hos NTE, Fjordkraft sin Pulsmåler).

Dette er løsninger som gir sluttbruker god kunnskap om sitt forbruk. Informasjonen gir dem innsikt i eget forbruk og legger til rette for målrettede tiltak for å redusere egne energikostnader.

Interessen for resultater fra Storskalaprosjektene er høy, men det vil fortsatt ta tid å etablere robuste markeder for kjøp og handel av fleksibilitet. To innovative geotermiske prosjekter med sesonglager for varme er nå i drift: geotermosen i Drammen og fotballbanen til Kolbotn idrettslag. Den siste erstatter gassfyrt oppvarming og gir direkte klimagassreduksjon.

Neste steg i utviklingen

Konvertering av fossile energibærere i industrien og transportsektoren skaper økt etterspørsel etter strøm. For å redusere behovet for strøm kreves det nye og rimeligere løsninger innen en rekke områder.

Det er behov for løsninger og systemer som optimaliserer, reduserer og styrer maksimalt effektuttak, energieffektivisering, batteriløsninger og ulike termiske lagringsløsninger (både lav- og høytemperatur).

Frem mot 2030 forventes en sterk omlegging i transportsektoren. Det innebærer behov for nye løsninger for samtidig lading med svært høye effektbehov – også i områder i strømnettet som allerede har utfordringer.

Spesielt trafikknutepunkter og havner forventes å gi store utfordringer i eksisterende nettstruktur.

Det vil fortsatt være behov for støtte til varmeløsninger i alle sektorer. Det fordi den eksisterende norske infrastrukturen primært er basert på elektrisitet.

Nye forretningsmodeller må bidra til økt samspill mellom aktørene med tanke på kjøp og handel av fleksibilitet. Både for regulerkraftmarkedet mot Statnett, og på lavere spenningsnivå mot lokale nettselskap.

For å få fortgang på utviklingen er det nødvendig å stimulere til økt innovasjon og investeringsvilje. Viktige tiltak er forprosjekt-, pilot- og fullskala støtteprogrammene.