Batterielektrifisering til sjøs - utvikling av en hel verdikjede

Norge har et spesielt godt utgangspunkt for elektrifisering av den maritime transporten. Og vår satsing på området har bidratt til å utvikle en verdikjede for batterier til maritim bruk.

Norge har en stor maritim næring, med aktører i hele verdikjeden: teknologiutvikling, skipsdesign, rederier og aktører som etterspør ulike former for båtfrakt og maritime operasjoner.

Dette gir oss et godt utgangspunkt for elektrifisering av maritim transport – og for utviklingen av en verdikjede som kan understøtte et teknologisk skifte.

En velfungerende verdikjede

Batteriverdikjeden har blitt vesentlig styrket i løpet av de siste årene, og er i dag et velfungerende marked med konkurranse mellom batterileverandører. Dette fører til videre teknologiutvikling, økt funksjonalitet og kostnadsreduksjoner for batterileveranser til fartøy.

Det siste året har krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien ført til økte priser på ulike komponenter/utstyr. Leveringstiden har også vært lengre enn det vi har vært vant til.

Forhåpentligvis er dette noe som vil bedre seg. Og at den forventede kostnadsreduksjonen for batteriinstallasjoner (på grunn av økt volum) vil få enda større effekt framover.

Begynner å bli bransjestandard

Da Enova startet å gi støtte til batteri i fartøy i 2015 ble denne teknologien betraktet som en ny og umoden teknologi. I dag blir derimot batteri i mindre grad ansett som ny og innovativ teknologi forbundet med stor risiko.

Vi ser også at batteriløsninger gradvis går i retning av å bli bransjestandard innenfor flere segmenter. I mange segment begynner vi å få en viss driftstid med denne type fartøy, og aktørene har gjort seg verdifulle erfaringer som tas videre i nye prosjekter og løsninger.

Vi har utviklet en verdikjede

Batterielektrifisering er foreløpig den mest utbredte teknologien for nullutslipp, som følge av kostnad og tilgjengelighet. Lavutslipp/nullutslippsfartøy utgjør imidlertid fremdeles en lav andel av antall fartøy på verdensbasis, med 1,2 prosent markedsopptak.

Av dette utgjør batterihybride fartøy 29,4 prosent. Andel nybygg bestilt med lavutslipp/nullutslipp er noe høyere; 21,1 prosent globalt. Av dette igjen er 39,9 prosent batterihybride fartøy.

I Norge har omstillingen til nye skipstyper, fokus på utslippsreduksjon og en videreutvikling av nullutslippsløsninger bidratt til økt opptak av batteri i nybygg.

Markedsopptaket av batterielektriske løsninger er betydelig høyere her enn i resten av verden, Norge står for 34 prosent av fartøy med batteri på verdensbasis (DNV Alternative Fuels Insight).

Figuren under viser at 23 prosent av norskeide fartøy er lavutslippsfartøy og 1 prosent er nullutslippsfartøy. Flere av fartøyene vi har støttet de siste par årene er ennå ikke ferdig bygd og i drift.

Under ser man utviklingen av batteriflåten i Norge hvor man tydelig ser en økning av antall fartøy, spesielt fra 2019. Vi forventer en videre økning framover. Spesielt i segmentet havbruk ser vi at arbeidsbåter leveres standard som hybrid.

Siden 2015 har vi støttet 388 fartøy med i sum 257 000 kWh batteri. Totalt har vi bidratt med 2,92 milliarder norske kroner i støtte til batteri i fartøy gjennom ulike støtteprogrammer.

Særlig fartøy knyttet til havbruk, offshore og fiskeri har hatt en god vekst. Noen av disse fartøyene er helelektriske, men de fleste er hybride løsninger i kombinasjon med diesel eller biodrivstoff.

Vår satsing på dette området har bidratt til å utvikle en verdikjede for batterier til maritim bruk.

Nullutslipp krever andre løsninger

Det er store variasjoner på hvor stor andel av fartøyenes framdrift som lar seg elektrifisere. Mange ferger og visse typer servicefartøy i havbruksnæringen kan gå 100 prosent på batteri. For større fartøy med en mer krevende driftsprofil utgjør batteri derimot en mindre andel.

Overgangen til nullutslipp i maritim sektor vil kreve andre løsninger i tillegg til batteri. For eksempel videre energieffektivisering og bruk av nullutslippsdrivstoff som hydrogen og ammoniakk. Dette er noe som vil prioriteres i det videre støttetilbudet for maritim transport.

Modningen av teknologien vil også gjøre det mulig å etter hvert stille større krav til bransjen. Redere opplever stadig økte forventninger og krav fra tredjepart (oppdragsgivere, sluttbrukere eller myndigheter) om å redusere klimafotavtrykket fra maritim transport.

Det er også varslet både nasjonale og europeiske krav om nullutslipp for flere deler av næringen framover. Varslet økt karbonpris vil også bidra til å gjøre batterielektriske løsninger mer konkurransedyktige framover.

Alt dette er viktige drivere i det videre utviklingsløpet for batteriteknologien til bruk i fartøy.